Min kamp

PRID i Oslo

Det var en solfylt ettermiddag, Kovu satt som vanlig under et stort og grønt plommetre. Det lange brune håret hans blafrer i den lune sommerbrisen som kom forbi. De blågrønne øynene hans skinte som edelstener. Og den vakre karamellfargede huden hans får litt sol på seg sånn at den skinner. Han satt og tenkte på hvordan det hadde vært å leve i en verden der det ikke var noen forskjeller på folk. Han hadde tenkt på det hele sommeren. Han er spesielt opptatt med rettighetene til minoritetsgrupper som for eksempel LHBT+ folk i Norge og i andre land. Det er den minoritetsgruppa som får mest hat. I morgen var det PRID og Kovu skulle dra dit med to av vennene hans. 
Dagen etter da Kovu stopp kledde han på seg det mest regnbue fargete antrekket han eide, en hvit t-shorte med et stort regnbueflagg på magen og en shorts med regnbue buksestropper, så gikk han inn på badet og malte en regnbue på hvert av kinnene sine. Han satt opp det lange håret sitt og puttet det inn i en lue. Etter det gikk han ned til frokost. Ved frokostbordet satt allerede tvillingsøstera hans. Han tokk seg et rundstykke med brunost på og begynte å spise. 

Det banket på døra Kovu spretter opp og går for å åpne den. Når han åpner døra står de to vennene hans som skal være med han til PRID i Oslo. De går en kjapp tur innom badet for at de andre også skal få regnbuer på kinnene.
De tar toget til Oslo. Da de kom fram skulle paraden akkurat til å begynne. Det var folk fra alle verdens kontinenter, av alle religioner og av alle raser. Denne dagen var den beste dagen i Kovus liv. Alle der var glade og smilte fra øre til øre. 
Kovu skulle holde en tale på PRID for første gang. Kovu var nervøs, men klar. Nå var det han sin tur. Kovu gikk opp på senen og holdt en land tale om hvordan han var «sulten» på endring. Han snakket om at han ville at skolene sulle begynne å snakke mer om LHBT+ ting. Han snakket om at mange trans folk fikk blæreproblemer fordi de ikke tør å gå på do på offentlige toaletter. Han snakket om at en av tre LHBT+ ungdommer tar livet sitt og to av tre prøver å gjøre det samme.
Noen timer senere satt de på toget å diskuterte talene til Kovu. Talen hadde fått den reaksjonen han ville ha. Den kvelden lå Kovu våken og stirret i taket og gikk gjennom alt som hadde skjedd den dagen. De hadde gått i parade, han hadde holdt en tale for over et tusen mennesker og han hadde kost seg masse med vennene sine.

Vil du ha mer i denne fortellingen bare si ifra. Jeg kan godt lage en del to til denne fortellingen.

-Milo