A do te te mungojne valle syte e mi
Po atehere kur qeshja si femij?
Pa shkak pa arsye me bere per ty te mendoj
E cdo nate ne endrra aty te kerkoj
A do te te mungoje valle perqafimi im
Tani qe per ne nuk ka me kthim?
Ma thuaj ma thuaj ta di
Ku gabova un, ma thuaj pra ti
E une vazhdoj te kerkoj per ata sy
Vazhdoj te kerkoj per ata sy
Vazhdoj e vazhdoj veten ta kritikoj
Me duket si loje qe kurre sdo te mbaroje
A do te te mungoje e njejta fytyre
Se tani sjam me une por thjesht nje shembelltyre
Jam nje hije pa identitet
Ishe vetem ti qe me mbaje ne jete
A do te te mungoje valle zeri im
Tashme ka ndyshuar ska me asnje ngjyrim
Ma thuaj ma thuaj ta di
Ku gabova un ma thuaj pra ti.
YOU ARE READING
Përjetësisht
PoetryNje copez shpirti e lene ne harrese qe kerkon te ndricoje ne kete bote te vagelluar...