Aland, Silje, Abel, Sunita og Rewa : vennskap kan få konsekvenser

Kapittel 1

Det første som møtte dem var varmen, den ekstreme varmen. Etter det var det støyet. Motorsykler, tuting, roping, sirener, musikk og en sterk lukt av indisk mat. Faren hadde fikset en taxi som skulle ta med resten av familien til deres nye hjem.
Hun skrudde opp lyden på musikken, prøvde å overdøve støyen fra byen og på et eller annet tidspunkt må Silje ha sovnet. Bilen sto stille da hun våknet og hun antok at de var fremme.
"Silje, jenta mi!" Faren, Richard roper entusiastisk og kommer småjoggende mot bilen. "Jeg har savna deg vennen" sier han og gir en bamsestor klem.
"Jeg har savna deg også." Mumler hun for det er ikke riktig sant. Hun har ikke gledet seg til å måtte flytte.
"Kom inn, kom inn!" Richard gjør den kjente håndbevegelsen som symboliserer at de skal følge etter. Etter å ha kjørt heisen 28 etasjer opp står de foran inngangsdøren. Leiligheten er ganske stor, større enn forventet. Innredningen er noe for seg selv, gult, oransje og grønt gjenspeilte seg i alle møblene. Faren viser henne det nye rommet hennes. Det er stort med oransje vegger, en dobbeltseng med et gult og rødt vevet teppe. Hun dumper ned i den svære senger og ser seg selv i speilet. Det blonde håret rekker henne til rumpa og de krystall blå øynene stirrer inn i speilet og blir gjengjeldt.
"Jeg kommer ikke til å passe inn her" hvisker hun til sitt eget speilbilde like før det banker på døren.
"Det er middag, jenta mi" den eneste som kaller henne for det er faren.
Etter middagen er det sent og alle går til sengs, i morgen skal Silje utforske byen, det har hun bestemt seg for.