(Skulle egentlig lage egen video med kul gif, men den ble copyrightstrika med en gang :/ )
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
~*~
31. Oktober, 1985
Herkvill, Norge
|Den svarte fargen som hadde lagt seg over leppene etter leppestiften fikk de ellers så harmoniske leppene hennes til å se malplasserte ut. Flettene hun omsider hadde klart å flette så allerede slitt og bustete ut – et barnehagebarn kunne nok ha gjort det bedre. Små, tynne hår stakk ut av sidene til fletten, og det kunne se ut som om de hadde vart i dagevis i villmarka. En stor klump av hår hadde også begynt å bule på toppen av hodet hennes – fletting hadde aldri vært hennes greie. Samtidig gjorde det ingenting at flettene var stygge og leppestiften grufull, hun skulle tross alt se ut som en heks, og det hadde hun definitivt lykkes i. Alt hun måtte gjøre for å gjøre kostymet komplett, var å ta på hatten hun hadde brukt litt for mye penger. Hun tok hatten på seg og så på seg selv i speilet.
Violà, Sylvia Nilsen var ikke lengre enn uskyldig pike som alltid fikk toppkarakterer, nå var hun en ond heks som bare hadde et mål – å forvandle alle sine medelever og lærere til små insekter. På den måten kunne hun tråkke på dem med de høye hælene sine mens hun lo uforstyrret. I all grunn kunne hun finne en enklere formel som bare gjorde dem mindre i størrelse, men personlig foretrakk heksa Sylvia insekter – de skrek mindre, noe som gjorde mer rom til den onde latteren hun hadde planlagt å utøve.
Karnevalet var Kalle, Sylvias kontakt lærer, sin idé. Han hadde bodd noen år i Amerika, og hadde tatt noen tradisjoner med seg tilbake til Herkvill. En av disse tradisjonene var at man skulle kle seg ut som noe skummelt på den siste dagen av Oktober. Sylvia var usikker på hvorfor de skulle kle seg ut som hekser, zombier og monstre på denne dagen. De første gangene det tørre knekkebrødet hadde snakket om utfluktene sine til Amerika var det ganske spennende å høre på. De førti neste var bare som en vits som hadde blitt drøyt ut, og fikk Sylvia til å drifte bort mer enn noe annet. En av de gangene hadde han snakket om karnevalet, som Sylvia syntes hun kunne huske hadde et spesielt navn. Noe annet enn det, klarte hun ikke å huske.
Personlig, syntes Sylvia at konseptet var grusomt. Den eneste grunnen hun hadde bestemt seg for å være med, og ikke minst ta på seg rollen som heks, var på grunn av vennene hennes. Dette var en av de eneste mulighetene hun hadde på å være sosial på lenge.
Telefonen som var skrudd opp på veggen begynte å ringe. «Jeg tar den!» rop Sylvia lyst og pent. Dette var som regel den tonen hun brukte mot foreldrene sine, for hvis ikke kunne hun risikere å bli kjeftet på. Foreldrene hadde nulltoleranse for uskikkelighet.
«Greit!» kunne hun høre faren kommentere lavt i bakgrunnen fra lenestolen i stuen. Sylvia tok grep rundt telefonen og tok den fra røret. «Er du klar eller?» spurte noe som kunne høres ut som Britt på den andre siden av røret. «Klar som et egg! Kommer ut om to», svarte hun lett og la på røret igjen. Hun hadde avtalt å møte Britt utenfor slikt at de fikk gå sammen til den nyoppussa gymsalen der karnevalet skulle foregå.
