Kapittel 11

42 3 0
                                    




Martinus😅. Han så på eg litt sjokkert før han nesten lo litt. Han kom. Litt nærmere. "Du har fått deg dame, ser jeg! Hva heter hun?"sa han fortsatt litt leende. Jeg så på Maja. Hun smilte søtt i søvne. Jeg smilte litt jeg også før jeg så på han igjen. "Hun heter Maja. Og vi er ikke sammen. Vi er bare...syke"sa jeg rart. "Og derfor ligger du i senga hennes? Fordi at du er syk?"sa han leende. Jeg nikket nesten litt usikkert. Han så på Maja igjen. "Og fordi at hun er digg?"sa han smilende og så på meg igjen. Jeg smilte. "Ja. Og hun er opptatt nå💕. Finn deg en annen"sa jeg og la meg forsiktig bakover i senga igjen. Han så på oss. "Søtt"sa han kort. Jeg smilte litt fortsatt. "Hva gjør du her egentlig?"sa jeg for å komme inn på noe annet. Blir litt flaut å ligge her å snakke om hvor digg Maja er, og så våkner hun uten at vi vet det😅. Martinus sukket. "De ville skjekke meg også. For virus. Siden vi er tvillinger, liksom. Så stakk jeg innom deg i samme slengen. Smart?"sa han litt stolt egentlig, men tydelig skuffet. Jeg smilte skjevt igjen. "Vel. Pappa vente i bilen ute. Så jeg får vel stikke. Pass på deg selv, da💕"sa han smilende før han gikk ut igjen. Jeg sukket lavt og lukket øynene. Måtte han komme? Det var koslig, liksom❤. Men jeg vil bare mer og mer hjem nå. Han er så fri. Kan gjøre hva han vil uten å være bekymret for at noe skal skje. Jeg sukket lavt igjen. Jeg er lei av dette. Det har gått to måneder. Og to dager på sykehuset. Jeg er drittlei😔! Mer tenkte jeg ikke før jeg hørte lav snufsing. Det er Maja😟. Hva har skjedd? Jeg snudde meg forsiktig for å se på henne. Tårene hennes renner nedover kinnene hennes. "Maja❤...

First kissWhere stories live. Discover now