Kapittel 1

100 3 0
                                    

Jeg våknet. Sukket. Sykehuset. Jeg hater dette stedet. Dette rommet. Alle disse personene som maser på meg hele dagen😵. Jeg orker dem ikke mer! Og jeg orker ikke å være syk heller😖. Akkurat nå går det fint. Men snart kommer det vel. Jeg sukket enda en gang. "Går det bra med deg, lille jenta mi?"sa pappa forsiktig. Han strøk meg forsiktig over kinnet❤. Jeg smilte skjevt. "Jeg vil bare hjem. Jeg orker ikke dette stedet mer"sa jeg sukkende før jeg åpnet øynene for å se på han. Han smilte det fredelige smilet sitt. Det smilet han alltid gir meg når han ser meg. "Du blir frisk snart. Det vet jeg❤"sa han fortsatt smilende. Jeg sukket lavt og så litt bort fra han. "Det sier du hver dag. Det er bare løyn. Ingen vet om jeg faktisk blir frisk eller ikke. De bare tror det"sa jeg fortsatt sukkende. Han kysset meg forsiktig på panna og reiste seg💋. "Men jeg VET at du blir frisk. Kle på deg, nå. Så skal du få i deg litt frokost"sa han før han gikk ut av rommet. Jeg sukket enda en gang. Jeg har sukket sikkert over tusen ganger om dagen hver dag i cirka et år nå. Pappa sier jeg er prinsessen av Sukkeland eller noe. Jeg må bare le hver gang med tanken😁. Han får meg til å smile. Litt ihvertfall. Men ikke nok til at jeg føler meg som en vanlig jente som har et vanlig liv blant venner😔. Jeg sukket enda en gang før jeg kledde på meg og sånn og gikk ut av rommet. Da jeg kom ut gikk jeg rett inn i en person. En gutt. Men han gikk videre før noen av oss fikk sagt noe😟. Jeg har aldri sett han før. Han skal vel besøke noen på en annen avdeling. For her er det bare jeg som er. Jeg så etter han imens han gikk. Han forsvant bak et hjørne. Jeg smilte skjevt. H...

First kissWhere stories live. Discover now