why?!

Del 1

Les beskrivelsen av historien før du leser del 1, står litt info der og ting som er viktig<3 anyway del 1:

Jeg våknet med en hodepine. Alt var mørkt, og jeg kunne ikke se noen ting. Hendene mine var bindet sammen så jeg kunne ikke ta vekk hva enn det var som satt foran øynene mine. Jeg prøvde å skrike. Men stemmen min var helt borte. Jeg kunne kjenne tårene renne nedover kinnene mine.

7 timer tidligere
Anna's POV
Jeg hev alle klærne mine på gulvet uten å bry meg hvor rotete det så ut. Hvor er de?!
Jeg tok opp alle skuffene jeg hadde, men øreproppene mine var ikke der heller. Ikke under senga, ikke under skrivepulten min, ingen steder. "Anna!" Hørte jeg nedenfra, det var mamma som skrek. "Du må komme nå hvis du vil at jeg skal kjøre deg på skolen!"

Jeg drar ikke uten musikken min.

"Neida, jeg går bare!" ropte jeg tilbake og fortsatte å lete. Kanskje hvis jeg fortet meg så kunne mamma kjøre likevel. Fant dem!
Jeg løp ned trappa i det jeg hørte bildøra lukkes, men da jeg var nede så begynte hun å kjøre. Flott. Jeg gikk opp trappa igjen, satte opp det brune, lange håret mitt i en hestehale og sminket meg så som jeg hadde tid likevel.
Etter en stund, da jeg var klar til å gå så fortet jeg meg ut og begynte å gå. Jeg tok opp telefonen for å sjekke klokka. 08:45. Jeg begynte å gå fortere, men stoppet fort da en stor, svart bil holdte på å kjøre på meg. Bilen stoppet rett foran meg. "Pass på hvor du kjører!" Ropte jeg og gikk forbi den. Jeg snudde meg for å se på bilen, og den sto bare stille i mens mannen stirret på meg i mens jeg gikk bortover. Idiot tenkte jeg. Jeg sjekket en gang til, og den begynte å kjøre mot her jeg gikk. Den kjørte sakte ved siden av meg og han stirret fortsatt på meg, jeg kjente at jeg begynte å bli redd.

Jeg begynte å løpe fort mot skolen, og etter en stund så hadde han forsvunnet. Takk og lov for det. "Heyy" hørte jeg Sandra si, kommende mot meg sammen med Lea og Mathilde i det jeg kom på skolen. Jeg smilte til dem, og vi ga hverandre klemmer. "Vi må forte oss, gidder ikke få en anmerkning til for å komme for sent" sa Mathilde og dro oss i armene.

***
Jeg satt å skrev i matteboka mi, eller egentlig bare klusset, i mens jeg tenkte på det som skjedde i dag tidlig. Tenk om jeg faktisk hadde blitt påkjørt. Det kom mange tanker inn i hodet mitt, og -
"Anna hører du meg?" Spurte plutselig læreren min, Bjørn og så mot meg, samme gjorde alle andre. "Ja" svarte jeg bare og latet som jeg skrev ned notater. "Kan du svaret på dette regnestykket?" Spurte han og pekte på tavla. "Nei. Da hadde jeg vel rukket opp hånda hadde jeg ikke?" Svarte jeg sarkastisk og mange begynte å le. Jeg smilte og fortsatte å klusse i boka mi.
Etter en time til med mattetime så var endelig timen over, og jeg prøvde å forte meg ut, men Bjørn tok meg på skulderen. "Vent her" sa han. Vi ventet til alle hadde gått ut og han lukket døra. "Vet at du kanskje ikke forstår regnestykkene og det, men du må snart slutte med disse kommentarene. Du forstyrrer og påvirker klassen" sa han og satte seg ned. "Påvirke klassen? Det er ikke jeg som velger om de skal reagere på det jeg sier. Og dessuten så er jeg bare meg selv og hvis du ikke respekterer det så kan du drite i å snakke til meg" svarte jeg med et falsk smil, tok sekken på ryggen og gikk ut av klasserommet. "Anna!" Ropte han etter meg, men jeg bare ignorerte det. Lea, Mathilde og Sandra sto å ventet på meg utenfor. "Såpass ja" sa Mathilde. Hun måtte ha hørt hva jeg sa. "Dere" sa jeg og stoppet opp midt i gangen. "Ja?" Sa dem i kor. Jeg fortsatte å gå. "I dag tidlig ikke sant? Så var det en sånn idiot som holdte på å kjøre på meg også fulgte han etter meg en stund etterpå. Jævlig creepy"

"Æsj hva faen?! Sikkert en pedo" sa Lea. "Mhm" sa jeg og så ned i gulvet, jeg gruet meg til å gå hjem...
Jeg tok opp øreproppene mine fra sekken og plugget dem i telefonen. Også gikk jeg hjemover.
Jeg stoppet opp fort igjen da jeg så den samme svarte bilen som hadde fulgt etter meg i dag tidlig. Jeg snudde og gikk tilbake mot skolen, og gikk en annen veg som jeg visste om. Selv om den var lenger. Etter å ha gått bare noen få minutter så fikk jeg et slag mot hodet. Øreproppene føyk ut av ørene mine og telefonen traff bakken hardt. Alt ble svart.