Day or Night ☼

seks - ikke snakke, bare kysse

"Camp Tune Treasures 2019," leser Calum høyt opp når de passerer det store skiltet over inngangen, og en bølge av nostalgi skyller over oss som en kald vind på en varm dag. Behagelig og velkommen.

Jeg nikker hilsende til dem, men holder blikket bak skuldrene deres når jeg ser de andre tre i det nedtråkkede gresset bak dem. Luke, Eliza og Emily snakker mens de kommer hitover, og med Luke godt over et hode høyere enn de to fargeglade jentene slår det meg hvilken gjeng vi er. Vi er jo så og si alle type personer samlet, alle utrolig forskjellige. Tenk at det klaffer så godt.

"Kan vi ta den der?" gaper Michael, og peker på den første karusellen han ser. Det er en berg-og-dal-bane, med hastighet på sikkert seksti kilometer i timen.

"Jeg og Ashton er med," sier jeg, og vil bare bryte ut i latter når jeg ser for meg Ashtons ansikt i en av vognene med restespy i munnviken. Det må bare gå galt. Noe jeg absolutt er klar for.

Spesielt når det nettopp var den karusellen som fikk han til å spy i hovedsak - med hjelp av det syklige søte sukkerspinnet, selvfølgelig.

Michael gir meg en high five, og spør de andre om de vil være med.

"Jeg kan godt være med," nikker Emily, de mørke øynene avslappede når hun ser på Michael. Blikket hennes flyttes til meg, og jeg gir henne et lite smil. Den korte panneluggen hennes henger ned i pannen, og med de få fregnene over neseryggen ser hun utrolig uskyldig ut. Noe sier meg at det kun er en fasade, muligens er det de opprevne jeansene hennes og skinnjakka. Vi står og ser på hverandre en stund, inntil Luke tar ordet.

"Selvfølgelig er jeg med, er ikke vi partners in crime når det kommer til karuseller?" sier Luke mot Michael, og krysser armene over det blå stoffet på brystet hans. Han lar det lysende blå blikket fare vurderende fra den ene karusellen til den andre.

"Vi kjører jo alltid hardcore, så skal vi ikke heller ta den?" spør Luke, og peker så på en karusell jeg ikke kan annet enn å svelge hardt når jeg studerer. Karusellen han peker på er en gjennomsiktig hamsterball med to seter inni, som spretter flere timeter opp i den skyfrie himmelen med kun to gummistrikker festet til bakken.

"Er du helt gal?" gaper Michael, og rister ufornøyd på hodet så det platinablonde håret svaier. "Skulle trodd du hadde et dødsønske, Luke."

Den høye, blonde gutten trekker på skuldrene med et moret smil til svar. "Lev i nuet, Michael."

Oppmerksomheten min trekkes umiddelbart mot Leona når hun gløtter bort på Calum med et sjenert smil.

"Du er en idiot, vet du det?" sukker Michael. "Jeg tar berg-og-dal-banen, så får dere avgjøre om dere vil være med selv eller ikke," sier han og tramper mot billettluka. Til min overraskelse følger alle etter han. Ashton kommer tilbake når alle står i køen med hver vår neonrosa billett.

"Skal dere ta opp alle vognene, eller?" spør han når klyngen vi lager utgjør så og si hele køen. Ansiktet hans skinner fremdeles, men ikke av svette som da han nettopp hadde spydd, men den evige lykken ansiktet hans alltid bærer. Som vanlig er det behagelig å se på.

"Men lille prins, du skal jo være med," sier jeg, og holder opp to billetter foran ansiktet mitt. "Det at jeg ikke kjøper sukkerspinn til deg, betyr ikke at jeg ikke spanderer en rundtur til kvalmeland. Som en runde to. You're welcome."

Fargen suges ut av ansiktet hans, og han blir stående foran oss med et skremt blikk.

"Nei, ikke faen."

"Jo faen, jeg har alt betalt for billetten din. Ikke gå glipp av denne sjansen," nikker jeg, tar tak i stoffet på armen hans og drar han inn i køen. Kjapt legger han en hånd på ryggen min.