BOK TRE AV WASTE THE NIGHT-SERIEN.
Media. Distanse. Aldersforskjell. Forpliktelse. Emily.
Det er mange grunner til at Max ikke burde overgi seg til Ashtons magiske øyne og kjekke smil. Men når de to gjengene for andre gang drar til CTT sammen, blir...
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
Klarer vi 40 votes og 65 kommentarer? god stemning @ ny bok amirite
DAY OR NIGHT // 01 // MAX
"Hvor lenge er det igjen?" sukker Leona fra passasjersetet mens hun sparker utålmodig mot bilens gulv.
"Hey, vær forsiktig," sier jeg strengt, og titter så vidt vekk fra veien og bort på brunetten, som straks finner roen. Øynene mine lander på klokkeslettet på dashbordet: 16.51.
"Men for å svare på spørsmålet ditt - ikke lenge, vi skal møtes på bensinstasjonen hel."
Hun nærmest stuper forover etter klokkeslettet på skjermen, og hviner ivrig når hun registrerer tallene, før hun ender opp med å le av seg selv og hvor latterlig gira hun er.
"Æææ jeg klarer ikke vente!" klapper hun i hendene, med latteren sittende igjen i stemmen.
"Nei, sier du det," mumler jeg og presser tilbake en latter.
"Men herregud, kan du ikke kjøre fortere?!" stønner hun og lener seg mot meg for å påvirke kjøringen.
"Hei hei hei, gi deg," slipper jeg ut, og bruker den ene hånda til å holde henne på sin egen side av bilen mens hun kjemper for å legge hendene på rattet. Jeg er sikker på at vi ser helt komiske ut, her vi sitter i den lille femseteren og sloss om styringen. "Jeg kjører syttifem kilometer i timen allerede, og grensa er kun sytti," sier jeg da bilen svaier side til side av bevegelsene våre.
"Woow, fem kilometer for mye! Det er syykt badass!" himler hun sarkastisk med øynene og drar en solbleket hårlokk bak øret. "Fem kilometer høyere da, ingen tar oss på åtti."
"Hvis du fortsetter å mase, sakker jeg ned til femti," truer jeg, og Leona bare ler.
"Jajaja, sikkert. Jeg vet hvor mye du har lyst til å treffe dem du også, jeg kan se det lille smilet ditt," sier hun, og det får meg til å himle smilende med øynene.
"Selvfølgelig har jeg lyst til å møte dem, men jeg har ikke fult så lyst på en bot på flere tusen når jeg trenger dem til mat og gass de neste tre ukene," parerer jeg. Leona lener seg tilbake i setet sitt med et sukk.
Vi har kjørt i to uker i strekk, så jeg skjønner at hun er utålmodig. Vi har planlagt å møte Ashton, Calum, Luke og Michael på bensinstasjonen ved campen, og eventuelt spise før vi setter foten på festivalområdet.
"Bare sørg for å komme presis hel," mumler hun, og jeg nikker oppriktig. Er det noe jeg alltid har vært flink til, så er det å holde tiden.
Mens vi kjører langs de nakne veiene, flagrer Leonas lange, brune hår i vinden fra de åpne vinduene. Den røde bilen er godt brukt, og jeg skjønner den synger på det siste verset hver gang jeg starter motoren og blir møtt av en klagende brumming. Det er trist, for den er nesten blitt til et familiemedlem.
