Tvillinger

Del 67

Lilly POV

Vi hadde tatt blod trykk og spurt masse spørsmål. "Ok, da kan dere vente litt utenfor så sksl vi gå på et snnet rom me jeg skal bare ordne klart der først" sa Lisa. Vi sto opp og gikk ut og satte oss ned ved sofaen vi satt på sist. "Hva har de tenkt til å gjøre liam?" Spirte jeg. "Jeg vet ikke, vi får vente å se. "Da kan Lilly og Liam komme her" sa den samme assistennten som ista. Vi sto opp og gikk inn på et vitt rom med masse .. Srøyte ting. "Ok, du kan sette deg her" sa hun og pekte på en stol. Liam satte seg ved siden av meg i en annen stol. Hun tok opp en ting jeg skulle ha rundt armen min. Hun tok den må og strammet den. Og hun snudde seg og tok iåog ordnet noe. Hun snudde sge mot oss igjen og hadde en... En spøryte. Jeg gulpet høyt og stivnet. "Slapp av lilly, jeg er her" sa liam. Det hjalp ingenting å si det til meg. "Ok, vi skal bare ta blodprøven på deg så er vi ferdig" sa lisa. Jeg var fortsatt stivnet til. "Dette skal gå fint" sa hun og tok sprøyten mot armen min. Jeg tok den ledige hånden min og holdt liam hardt i hans hånd. "Ok, da skal vi stikke den inn" sa hun. Jeg snudde hodet mitt og bet tennene mine hardt sammen. Jeg kjente nålen inn i meg og jeg.....

Jeg kan ikke tro det jeg gjorde. Jeg ropte faktisk. Og holdt på å gråte. Vi satt og ventet på resultatene mine. Jeg håper virkelig det err bra nyheter de har til meg. Dr. Lisa gikk mot meg og liam og stoppet rett forann oss. " vi har resultatene" sa lisa og bladde i arkene hun holdt. "Du har..... Ikke noe sykdom som vi vet og er ikke syk. Vi anbefaler deg å gå hos psykolog og snakke med dem om dette" hun ga meg ark med nummeret og info. "Tusen takk" sa jeg. Jeg og Liam sto opp og sa hade og gikk. "Nå skal vi feire på café" sa laim glad. Jeg smilte litt. Men var ikke så fornøyd med meg selv. Men sånn er livet.

Amy POV

Jeg åpnet døren og gikk inn med harry rett bak meg. "Vi burde virkelig gjøre dette oftere" sa jeg og kledde av meg skoene og gikk inn, harry gikk etter meg. "Nei, ikke en gang til om jeg jogger med deg igjen" sa han, jeg lo. "Du har så dårlig kondis (kondisjon)" sa jeg og slang meg ned i sofaen. Harry sin movbil hadde plinget mist ti ganger hele jogge turen. "Hvem er det egentlig du prater meg" spurte jeg nysjerrig. "Bare Paul, han maser og maser på meg" svarte harry. "Ok" sa jeg og nikket imens jeg sa det. Han lå mobilen på bordet og sto opp. " jeg skal bare på do" sa han og gikk. Mobilen til harry plinget igjen. Burde jeg ta de? Det er jo bare paul så. Jeg tok den opp og s på tekstmeldingen. Jeg sto opp imens jeg så på meldingen. Vent nå litt. Dette er ikke Paul. Det er jo eksen hans, Cara Delving. Jeg leste melidingen. "Gleder meg til i kveld👌💋😘❤️❤️"......

----

Kanskje den ikke ble så lang likevel.

Dette er siste gang jeg sier det. Kan dere komme med en gutte karakter til meg. Jeg trenger det til delene fremover.

Håper dere likte delen.

Love you❤️❤️❤️