JEG SÅ FORSKREKKET opp.
«Vegard!» Henrik kom gående mot oss.
«Æh, jeg tror jeg ... øh, går.» Maja pilte av sted og jeg ville pile med henne.
«Bli med oss gutta da!» fortsatte Henrik.
«Ja, men jeg skal snakke med Alex først,» sa Vegard.
Henrik åpnet munnen, men lukket den igjen. Han ga meg et av de sjarmerende blikkene hans og gikk.
«Å herregud. Jeg trodde du var han!» hvinte jeg. Bra det var så mørkt her, for ansiktet mitt hadde sikkert samme farge som sofaen til bestemor. Og du synes tomater er røde?
Det rykket til i munnviken hans. «Alex ... jeg må snakke med deg.»
Jeg roet meg ned igjen. Han var ikke sur. Hvorfor jeg ikke var så hysterisk begeistret og overlykkelig over at han ville snakke med meg var fordi det sikkert ikke var som jeg trodde. Vi var venner, vi kom vel bare til å være det. Han var et år eldre og skolen kuleste gutt, jeg var skolens nerd og søsteren til Harald.
Jeg lente meg mot veggen, klarte ikke å stå oppreist av meg selv. «Hvor er Ingvild?» spurte jeg. Ingvild virket i alle fall sur når jeg spurte om daten hennes.
«Nei, jeg visste det egentlig ikke ville fungere.» han virket ikke så berørt. Eller var det bare jeg som ønsketenkte?
«Så dere har altså ... slått opp?» spurte jeg. Prøvde å la være å smile.
Han trakk pusten. «Vi var egentlig aldri sammen. Men uansett, la oss si at det er en annen jente,» begynte han.
Hvorfor snakket han med meg om dette? Med mindre ... nei, ikke få for høye forhåpninger.
«En jente jeg har prøvd å ikke like,» fortsatte han.
«Hæ?»
«Jeg tror faktisk ingen har prøvd så hardt å ikke like noen.»
Jeg hang fremdeles ikke helt med. «Øh, hvorfor det?»
«Fordi hun først og fremst var så tullete og sta og likte en venn av meg.»
Jeg så mistenksomt på han. «Snakker vi hypotetisk?»
Han svarte ikke. «Jeg tenkte at hun aldri kom til å bli interessert i noen andre så jeg prøvde å ignorer det, som vanlig, og prøvde å få det til å funke med en annen. Men jeg kysset henne bare en gang, den ene gangen hun jenta sto og så på.»
Jeg kjente jeg ble varm i kinnene, igjen.
Han så alvorlig på meg. «Men nå gir jeg meg. Hun vinner. Jeg har vel egentlig visst det siden første dagen hun startet her på TK.»
Jeg kjente jeg ble litt svimmel av alt dette hun snakket. Han snakket ikke sammenhengende en gang. «Du var skikkelig teit. Den dagen?» jeg glemte at vi snakket hypotetisk.
«Ja ... Men jeg hadde ikke sett henne på lenge, og der var hun. Så voksen. Jeg ble så overrasket. Jeg tenkte bare: Ta deg sammen, det er lillesøsteren til Harald.»
Jeg var merkelig nok veldig rolig. «Så da var du frekk i stedet?»
Han nikket. «Vi har egentlig ikke vært venner siden den dagen, men i det siste ...»
Jeg måtte smile. Vi hadde vært skikkelig sure på hverandre.
«Jeg skjønner ikke hvordan hun klarer det. Hvordan hun, uten å prøve en gang får meg til å bli helt sprø.»
Jeg svarte ikke.
«Men jeg kan ikke fortsette sånn. Og nå tar jeg en skikkelig stor sjanse her, for som regel har hun lyst til å slå til meg. Men jeg må bare vite hva hun synes.»
Jeg trakk pusten. «Hvis jeg hadde vert denne jenta hadde jeg vært kjempesur, og såret. Hun ble eldre, ga han opp. Men etter hvert fant de tilbake til hverandre, og hun er veldig glad for det.» «Hun tenker også at det aldri kommer til å skje, hun er ikke god nok.»
Han studerte meg. «Du er mer en bra nok. Selv om du er et år yngre.» «Jeg vil at du skal bli værende på kjøkkenet hver lørdag morgen med bustet hår, men jeg kan ikke si noe fordi Harald er der.»
Jeg nikket sakte. «Har du ikke lagt merke til at jeg prøver å komme i guinnes rekordbok på å bruke mest mulig tid på å orde frokost?»
Han lo. «Når jeg tenker meg om så har jeg vært forelsket i deg siden mellomtrinnet. Du var alltid så talentfull og skarp.»
Jeg smilte. «Jeg har vel også ... Jeg har vel også vært forelsket i deg siden da. Du var så sjarmerende og morsom.»
Det ble stille.
«Men du er også skikkelig teit og veldig irriterende. Jeg tror ikke jeg vet om noen som er like-» jeg stoppet da han la armene rundt meg og trakk meg inntil seg.
«Det er derfor du aldri ble kvitt meg.»
Vi så hverandre i øynene. Han bøyde seg ned og kysset meg. Det var opprør i magen min.
Da vi rev oss fra hverandre kom det opp en skygge ved siden av meg.
«Kan jeg ikke i det minste få en dans?» Henrik så på meg. «Vil du danse?» han strakk ut hånden.
Jeg smilte. «Ja, jeg vil gjerne danse.» Jeg tok tak i Vegard og dro han mot dansegulvet.
«Jeg ble nesten litt bekymret,» gliste han mens jeg la armene mine rundt nakken hans. Det var roligdans og alle parene var på gulvet. Liv og Even, Birgitte og Lars også.
«Jeg ville aldri ha danset med han,» svarte jeg tilbake. «Så han vil ikke være sur på deg?»
«Kødder du eller? Ikke for å være slem eller noe, men han finner noen andre om et par dager.»
Han stoppet opp. «Hva med Harald? Hva-»
Jeg reiste meg opp på tå og avbrøt han med å kysse han. Lenge.
_______________________________________________
DA ER HISTORIEN FERDIG FOLKENS! HÅPER DERE LIKTE DEN!
IKKE GLEM OG KOMMENTERE OG IKKE MINST STEMME!
OG PLZ LEGG TIL HISTORIEN I LESELISTEN DIN! (Ikke bare biblioteket) DET VIL HJELPE HISTORIEN VELDIG! Takk:)
JE LEEST
TK-X |✔️
Fanfictie!DETTE ER EN BOK INNENFOR UNGDOMSFIKSJON. MEN SIDEN DEN ER BYGGET PÅ EN ANNENS ARBEID SÅ ER DEN KATEGORISERT SOM FANFICTION! TK-X er en skole med store talenter. Og store personligheter. Alexandra var en av disse, bare det at hun holdt seg godt skj...
