Good girl and a bad boy

Middagen

Etter skolen gikk jeg hjem, det tok ca. 20 min men jeg overlever.
"Hvordan var det på skolen i dag da" spurte mamma meg om da jeg kom inn døren.
"Fint" sa jeg og løp inn på rommet mitt. "Husk at vi skal på middag til naboen i dag da!" Ropte mamma til meg. Vi skulle dit kl.4 og nå var klokken halv fire så jeg måtte kjappe meg med leksene.
~**~

Vi banket på døren. En dame åpnet døren. "hei" sa hun og smilte,"kom inn". Vi hilste og sto fortsatt i gangen da jeg så noen komme ned fra trappen nemlig HAN!
"Du!??" Sa jeg stille.  Han myste til meg. Jeg myste tilbake.
"Kjenner dere hverandre"spurte moren til Dylan oss. "Ja"svarte han før jeg fikk svart. Jeg kjente at sinnet boblet inni meg."Middagen er ikke helt ferdig enno så dere kan jo gå opp på Djylan sitt rom", sa moren. "Nei, det går bra"svarte jeg og smilte falsk. "Kom igjen Leah"sa mamma og dyttet bort i meg. Dylan smilte til meg." Greit"svarte jeg og gikk fort rett forbi han. Han kom rett etter. Han åpnet døren til rommet hans. Jeg gikk inn uten å si noe. Veggene var mørke og plakater av nakne damer var overalt på veggene. Jeg gikk inn i rommet. " Du har virkelig et stort problem" sa jeg til han. Han bare fniste. Jeg så gjennom en glipe av gardinene hans. Jeg myste mot de, jeg gikk bort til de og tok de til sides. "Shit"mumlet jeg. Vinduet hans var bare noen cm fra mitt! Jeg kunne se rett inn på rommet mitt! "Ditt rom"spurte han. Jeg nikket.

"Men...."begynte han.."Du kan navnet mitt sant? siden sist gang så sa du at du ikke viste det som er litt rart siden jeg er den populæreste gutten på skolen liksom...".

" Jeg kan navnet ditt kjempe godt jeg, Idiot det er navnet ditt, det passer helt sykt bra til deg!" sa jeg og smilte ondt (eller prøvde). Jeg følte meg alltid så liten og svak når jeg var med han.

Han sukket og så ned i bakken men så så han opp på meg og smilte.

"Drittsekk"sa han til meg.

"Jævla ku!" svarte jeg.

"Hore!"

"Mannehore!"

"Nerd!"

"Gris!"

"Deilig!" sa han og så meg inn i øynene og beit seg i underleppa.

"Hva?" mumlet jeg.

"Middag!!" ropte moren til Dylan.

Vi stirret på hverandre, han tok blikket vekk og begynte å gå ned for å spise. Hadde jeg hørt feil?Deilig? hva mente han om det?

 

Etter middagen, gikk jeg hjem, jeg hadde ikke snakket noe med han i løpet av middagen. jeg gikk på rommet mitt, Jeg så at vinduet til Dylan var åpent og gardinene av trekket til sides." Ahhh, jeg burde ikke ha sakt til han at det var akkurat mitt rom", mumlet jeg til meg selv.

"Nei, det burde du ikke,"hørte jeg en stemme sa.

Det sto han i vinduskarmen.

Jeg sukket og dro igjen vinduet mitt igjen og tok gardinene for.

så hørte jeg en stemme sa" bare vent til i morgen, du bør kanskje gjemme deg, du slipper ikke unna med den hevnen din".