Disconnected | 5SOS

0.1

Avas POV

"Få ræva i gir da, Maya." sa jeg utålmodig. Hun kommer løpende ned trappa fem minutter sen som alltid. Jeg sukker oppgitt. Det var så typisk henne. Hun himler med øynene mot meg. 

Maya var bestevenninnen min fra vi var 9 år. Foreldrene våre var veldig kristne og hadde sent oss av gårde på kristen leir, men vi nektet og ble outsidere på leiern. Etter en uke stakk vi av og fant og et eget sted. 

Maya hadde langt brunt hår og grønne øyne. Hun elsket rap musikk og skating. Jeg veldig lik henne, bortsett fra det blonde håret og de krystall blå øynene. og var lidenskapelig opptatt av å i danse street dance. 

"Jeg er klar nå, kom så går vi." 

Jeg nikker og fulgte etter henne ut døra og mot T-banen. Rundt i nabolaget var det falleferdige hus, nettagga gater og politisirener å høre, men det var sånn vi likte det. Dette er vår hjem, Compton. (Compton er getthoen i Los Angeles, med mye fattigdom og kriminalitet.)

Maya og jeg har jobbet hardt og skrpat sammen penger til å dra på en to måneders tur til Sydney hvor vi først starter turen med Eminem konsert, deretter bare chille og sjekke ut byen. Dette var noe vi hadde gledet oss, å komme oss vekk fra all jævelskapen hjemme. 

"Fremme." sa jeg og dro med meg Maya som hadde sovnet på veien til Lax. Hun rykket til og så seg fortumlet om. 

Jeg måtte le, og slo henne i skulderen. Hun så surt på meg, og dro på seg hetta som hun hadde mistet da hun rykket til. 

Vi rotet oss gjennom flyplassen og fant setene våre på flyet. Maya ga meg den ene øreproppen og vi satte på 'til i collapse' av Eminem. 

Etter den 14 timer lange flyturen var vi endelig fremme i leiligheten vi hadde fått leid av en internettkompis av Maya som var på college i USA dette semesteret. Den var ikke så mye å skryte av, men hadde to soverom, kjøkken og bad så det funket for oss. Det var uansett ikke noe verre enn det vi var vant med fra Compton. 

"Er du trøtt eller er du keen på å sjekke ut byen?" spurte Maya meg der hun sto i døråpningen imens jeg pakket ut av baggen.

"La oss stikke!" sa jeg ivrig, og smelte igjen koffertlokket. 

Vi vandret rundt i flere timer og sjekket ut alle de stedene vi hadde planlagt og rakk denne dagen. Maya var klar for å dra i skatehallen, men da jeg ikke hadde lyst, dro hun alene. Jeg endte opp utenfor Sydney operahus, hvor en gjeng hadde dancebattle. En stor mengde folk hadde samlet seg rundt, og fulgte spent med på hva neste bevegelse ville være. Jeg merket at musikken tok tak i kroppen min, det var som at blodet mitt pumpet i takt med musikken, og jeg merket føttene bevege seg. En av danserne fikk øye på meg, og vinket meg inn i ringen. Jeg smilte, og gikk selvsikkert inn i ringen. Helt siden jeg har vært liten har dansing vært min redning fra hverdagen, hver gang foreldrene mine kranglet og pappa ble voldelig, danset jeg for å få ut sinne og redsel. Det startet som terapi, men endte opp som livet mitt. For øyeblikket spilte sangen "Crack A Bottle" av Eminem, jeg har danset mye til denne før og tok en av mine faste rutiner. Jeg lot meg rive med i musikken, og glemte helt tid og sted. Det var bare meg og beaten fra musikken, akkurat slik som alltid. Tid passerte, sangen sluttet og plutselig oppdaget jeg at jeg sto alene i ringen. 

Rundt meg klappet og ropte folk, og jeg lot fingrene gli fort i gjennom håret før jeg bukket ironisk og sendte et vinnende smil.

"Wow! Sykt bra!" Sa en guttestemme med australsk aksent bak meg. Jeg snudde meg rundt, og så rett inn i noen hasselbrune øyne. En gutt med asiatisk utseende nikket enig bak skulderen hans. 

"Takk" Smilte jeg "Må gå nå." Jeg sendte han et blunk, og uten et ord til snudde jeg på helen og gikk i motsatt retning. 

Etter noen minutter durer telefonen, og jeg ser den er fra Maya som sier hun er på vei tilbake til leiligheten. Jeg rekker akkurat å svare at jeg også er på vei hjem, før telefonen ringer. Navnet Jace lyser opp skjermen. Jeg sukker oppgitt, og himler med øynene før jeg tar den. 

"Hva vil du nå da?" Sa jeg surt.

"Gi meg en sjanse til! Jeg har forbedret meg. Jeg mente aldri å såre deg!" Jeg kunne ikke noe annet enn å slippe ut en bitter latter. Han forblir taus.

"Du har ødelagt tilliten min til alle, din dritt. Tar du ikke hint?" Jeg prøvde å holde meg rolig, men merket at stemmen knakk av frustrasjon. "La meg være i fred" Sa jeg gråtkvalt, og la på. Jeg skrudde på flymodus, redd for at han skulle ringe atter en gang.

Jace hadde vært kjæresten min i 3 måneder, og slo opp da han kom ned i buksen min. Helt siden da hadde telefonen min blitt blåst opp av unnskyldninger og falske løfter. Han ville ha meg tilbake, mem det ville ikke jeg. Han hadde ødelagt for meg på mange måter. Og jeg hatet måten jeg var blitt, og jeg visste at det skulle mye til for å forandre det. 

-AN-

Hei, ny historie. Håper dere er litt tålmodige, gutta kommer inn etter hvert. :-D