Badboy Rumours

Prolog

Prolog ~ Badboy Rumours

Jeg kikket nervøst ned på telefonen min. Det var første gang jeg var i USA etter at jeg hadde studert 2 år i England. <<Noah, Blake og Zach kommer og henter deg fra flyplassen>> sto det på meldingen jeg hadde fått fra moren min. Jeg himlet sint med øynene mine, greit at broren min Noah kom men hvorfor måtte de to vennene hans komme å.

Jeg hadde allerede tatt koffertene mine og ventet nå utålmodig på dem. ''AMBER, AMBER!'' hørte jeg noen skrike bak meg, jeg snudde meg brått og så broren min, Blake og Zach stå der.

Jeg så han snuble i noen kofferter idet han løp mot meg. Jeg ristet svakt på hodet og lo lavt for meg selv. "Amber, Amber'' sa han da han endelig hadde kommet seg bort til meg. Før jeg visste ordet av det ga han meg den største klemmen noen sinne. ''Amber jeg har savnet deg så mye'' sa han lavt til meg. Blake og Zach kom gående bak han. ''Du kan slippe meg nå Noah'' sa jeg og lo litt.

Blake og Zach var endelig framme, og sto nå vesiden av Noah. Blake hvisket noe til Noah og Noah begynte å stresse. '' KOM IGJEN AMBER, VI MÅ DRA NÅ'' stresset han å dro meg i armen og begynte å løpe mot bilen, det var en hvit Porsche 911 Turbo.

''Shotgun'' ropte Zach og hoppet i passasjersetet, vi alle satte oss inn i bilen. ''Hva faen stresser dere for?'' spurte jeg andpusten. De fikk paniske blikk, jeg så spørrende på dem da ingen av dem sa et ord. ''Ja? Har dere tenkt å si det eller?'' jeg møtte alles blikk. ''Neivel, ikke si noe da''. Resten av bilturen kjørte vi i en ukomfortabel stillhet.

Etter 45 min var vi endelig framme. ''Gå ut'' sa Blake så lavt at jeg nesten ikke visste om det var det han sa eller ikke. ''Huh?'' sa jeg. ''Gå ut'' sa han høyere og sintere denne gangen. ''Ok, hva faen. Ser ut som om alle har faen meg mensen nå til dags.'' sa jeg og slamret bildøra hardt på vei ut. ''Gutter kan ikke få mensen by the way'' sa Zach og stakk hodet ut av vinduet. ''Whatever, gi meg koffertene mine ihvertfall.'' sa jeg.

Noah kom raskt ut av bilen og tok koffertene mine ut av bagasjerommet. ''Unnskyld Amber, jeg elsker deg men dette er en nødstilfelle-''

''Som du ikke har noe med'' Sa Blake fra bilen. ''Herregud jeg har heller ikke lyst til å vite det'' sa jeg og himlet sint med øynene mine og bærte en etter en koffertene mine inn til det huset jeg hadde savnet.

*******

Det jeg hadde gjort etter å ha kommet hjem var å ha snakket med mamma og pappa, som uten overdrivelse ville vite om absolutt alt som hadde skjedd i England. Etter et par timer fikk jeg endelig sjansen til å pakke ut.

Jeg opp trappene til rommet mitt, ingenting hadde forandret. Alt var som som det var når jeg hadde dratt herifra.

"Best du bli vant til det igjen, Amber. Du kommer til å bli værende her en god stund" sa jeg lavt for meg selv og tok klærene mine opp fra kofferten.

"Snakker du til deg selv?'' Spurte en stemme som tilhørte ingen andre enn Blake. Han hoppet på sengen min, slik at tingene som lå der spratt litt opp. Jeg himlet med øyene og ignonerte han. Jeg brettet klærene og la dem på siden. "Du vet det er frekt å ikke svare når noen snakker med deg" sa han. Jeg ga han et stygt blikk: "Og du vet at det er frekt å komme inn i andres rom uten å banke på." Sa jeg med sammenbitte tenner. Blake gliste litt, og det var ikke noe mer jeg ville gjøre enn å klaske gliset bort fra ansiktet hans.

Jeg så han at han holdt øye med hver eneste bevegelse jeg tok. Til slutt klarte jeg ikke det lengre og slengte fra meg buksa jeg holdt på å brette. "Ok, hva er det? Hva er problemet ditt?" Blake begynte å le. "Hvorfor er du her? Bør ikke du være hjemme." Jeg ventet litt, før jeg forsto at han ikke kommer til å svare meg. Jeg kastet hendene mine frustert opp i været og gikk ut fra rommet.

Jeg skulle til gå mot doen, før noen dro i hånda mi. Ryggen min var nå vendt mot veggen. Jeg himlet med øynene da jeg så at det var Blake. Jeg skulle til å gå mot doen igjen før han stengte veien for meg med den ene armen hans, da jeg skulle til å gå mot rommet mitt igjen tok han den andre armen og stengte veien for meg igjen. Blake hadde stengt meg inne med begge armene hans nå. Han lente seg mot meg, jeg stivnet. "Du har ikke forandret deg i det hele tatt Ambie, i hvertfall ikke personlighetsvis.'" Hjertet mitt hoppet over et slag da jeg hørte han kalle meg kallenavnet som han hadde gitt meg i barnehagen. Han forsatte: "Utseendevis, en stor oppgradering for å si det mildt."

"Skulle ønske jeg kunne si det samme for deg, du var en drittunge for 2 år siden og du er en drittunge nå" sa jeg og smilte søtt til han. Han hevet et øyebryn og smilte, han trakk endelig armene mot seg sånn at jeg kunne gå.

Jeg hadde helt glemt grunnen til at i det idet første hadde kommet ut fra rommet mitt og gikk inn igjen.

Jeg hoppet på sengen min og sukket, jeg kunne pakke resten av tingene mine imorgen. Nå hadde jeg bare lyst til å sove og glemme det som skjedde i gangen.
__________________________

Hei og velkommen til min (Zool) og Purpleninjas nye historie. Før dere spør, ja denne boken har to forfattere.

Dette er min første og Purpleninjas andre bok så vi håper virkelig du liker den.

Boka tar handling i USA, men boka og dialogene er på Norsk. Siden ingen av oss faktisk har bodd i USA, må dere vite at det sikkert kommer til å være noen små feil her og der når det gjelder High School og/eller andre ting.

Hovedpersonene går i sisteåret på skolen, så de er seniors. De er 17-18 år gamle.

Vi håper du liker boka :)

Startet: Februar 2016
Sluttet:

-Zool (med litt hjelp av Purpleninja).