Troublemaker

Marcus VS Alec

Hei hei, fra nå av kommer de fleste Alec sitt synsvinkel. Jeg gidder ikke alltid å skrive om Emma så jeg skrive det meste Alec sitt synsvinkel.
~Alec~
Jeg gikk tilbake til de andre, der så jeg Marcus som satt ganske tett inntil Emma. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg likte ikke da han satt så tett inntil henne. "Jeg går og sove nå jeg," sa jeg og gikk inni teltet.

Noe minutter senere kom Emma inn og sov hun også, hun sovner raskt. Jeg og Emma lå ganske tett inntil hverandre, og jeg likte det faktisk. Men selvfølgelig måtte Marcus komme å ødelegge øyeblikket, nå lå han også veldig tett inntil Emma. Han ga meg en drepende blikk før han lukket øynene sine og sov tungt, jeg himler med øynene før jeg tok armen min rundt midjen til Emma.

***

"Stå opp din gris," sa en nydelig stemme, Emma. Vent litt! Nydelig? Nei stemmen hennes er fæl, stygg og rar! "Uhm... Jeg må gå jeg," sa hun litt trist og gikk ut av teltet. "Det var ikke lurt å sa det høyt," sa en fæl stemme, Marcus. "Hva mener du med sa det høyt?" Spurte jeg forrvirret, men han gliser tilbake. "Du sa at hun hadde en fæl, stygg og rar stemme!" Sa han og gliser mer og ga meg et blikk som sier jeg kommer til å vinne henne. Og vent hva! Har jeg sagt det høyt? Ok jeg er sååå... I trøbbel!

***

"Emma!" Sa jeg høyt og løp til henne, hun satt på gresset med håret løst og stirre løst i lufta. "Hei sann," sa hun og så ned på hendene sine. "Jeg mente ikke det jeg sa Istad," sa jeg og satt meg ned med henne. "Det går bra mange har sagt det sånn i meg før." Sa hun og stirre i lufta, hva? Har noen sagt det til henne før, hvordan kan noe har sagt det til en så vakker jente. "De er sikkert bare sjalu på deg," sa jeg med en trøstende smil, hun smiler usikker tilbake. "Skal vi gå tilbake til de andre?" Spurte jeg etter en stund, hun nikker og reiste seg opp.

"Hei dere!" Sa jeg og Emma i kor, de andre smiler tilbake. Marcus ga meg en drepende blikk og jeg himler med øynene tilbake, han kom mot oss og smiler vennlig til Emma. "Hei Emma! Lyst på en tur til stranda?" Spurte han og så på henne, hun smiler og nikker. "Jeg vil være med," glapp det ut av meg, Emma smiler og nikker til meg.

***

"Herregud, det var den beste strandturen jeg noen gang har vært med på." Sa Emma og gliser stort, Marcus gliser til henne og tok armen sin rundt henne og gliser ertende til meg. Dust. "Ja ja, la oss komme tilbake til de andre og pakke. Så vi kan reise tilbake til byen," sa jeg og tok handa til Emma og dra henne bort fra Marcus. Han ga meg et irritert blikk, og jeg gliser ertende tilbake.