Dagboken

Del 5

Hei igjen så lei meg for at jeg ikke har lagt ut noe på en stund. Det blir 6 deler med epilogen så dette er nest siste. Kos dere:)

Meg💕

***

Når mamma er 20 år dør Helena. Der slutter dagboken. Selv om den slutter der vet jeg akkurat hva som skjer. Mamma fikk meg og sluttet og holde kontakten med halvsøsteren sin.

Jeg må snakke med mamma om dette selv om hun ikke vil det. Jeg har rett til å få vite det selv om hun har skjult det for meg. Plutselig er det noen som roper på meg fra etasjen under og jeg skvetter. Mamma har våknet!
Ta deg sammen, sier jeg til meg selv. Nå er det ingen vei ut.

Jeg går ned med bestemte skritt. Rundt halsen har jeg bestemors medaljong og i hånden har jeg dagbøkene. - hvor var du henn da skatt? Spør mamma engstelig som alltid. - Du var vel ikke på loftet? Du vet at du kan ramle ned stigen og slå deg. Unnskyldninger, unnskyldninger, unnskyldninger, tenker jeg.

Plutselig lander mammas blikk på medaljongen og dagbøkene og hun får tårer i øynene. - ja, jeg var oppe på loftet sier jeg for og bekrefte det.

Så forteller jeg henne alt. Jeg kan se tårene renne ned over kinnene hennes og jeg legger en hånd over henne. Til slutt gir hun meg en lang varm klem.

- jeg viste jo at du ville finne det ut til slutt. Jeg var dum som skjulte det for deg så lenge. Hun slutter å gråte og ser opp på meg. Jeg smiler. - jeg er så glad i deg mamma, sier jeg og gir henne enda en klem.

Så begynner ting å falle på plass. Alle de utrevne sidene ligger i den låste kommodeskuffen i nattbordet hennes. Jeg får lov til å ta dem med opp i senga når jeg legger meg den kvelden. Det viser seg at mamma også har mange brev fra den tiden hun fortsatt holdt kontakt med halvsøsteren sin -tanta mi. Jeg leser alle sammen. Flere ganger.