Trinas tapte dagbok

Kapittel 1 - Bilturen

20:12 Lør 29. August 2015

Julie tappet på vinduet i bilen, selv om hun VISSTE at moren hennes ikke likte det. Moren hadde arvet huset til bestemoren sin og hadde bestemt at de skulle flytte inn. Julie var ikke så glad over denne nye ideen. Hun ville heller bare bli der de bodde og se på netflix hele Helgen. Utenfor bilen pøs regnet det og Julie så regndråper spyle ned. De hadde sittet i bilen i 20 minutter nå og hun orket snart ikke mer. Moren hadde satt på radioen, men det var ikke noe bra på. Julie var egentlig bare helt frustrert over hele greia. Julie hadde ikke besøkt bestemoren sin og visste ikke mye om henne, bortsett fra at noen kalte henne gal og at hun døde. Moren prater ikke så mye om bestemoren heller. Moren hadde sagt at bestemoren het Trina, som Julie egentlig dreit litt i siden hun ikke kjente henne. Nå hadde de sittet i bilen i nesten 30 minutter. Julie så ut av vinduet, men det var ikke mye å se bortsett fra et par hus i ny og ne. Jo mer Julie tenkte på det nye nabolaget gruet hun seg mer og mer. Hun tenkte at å starte midt i skoleåret fikk henne til å bli litt utstøtt. Hun satt og tenkte på det lenge og vel. Hun så hav utenfor vinduet. Det var noe hun alltid hadde likt, hav, bare de rolige lydene og de avkjølende bølgene var nok til å gjøre henne helt avslappet. Hun var den beste til å svømme på den gamle skolen og hadde holdt pusten i flere sekunder, men hun var ikke med på svømmelaget, mest fordi den gamle skolen ikke hadde svømmelag. Kanskje hun kunne begynne på den nye skolen sitt svømme lag hvis de har? Nei, hun kunne ikke tenke sånn. Hun skulle ikke like den nye skolen.  Julie begynte å skimte et skilt som det sto Kristiandsund akkurat i det bilen begynte å lukte.

«Nå er vi nesten der!» sa mamma og smilte mens mannen på radioen pratet om havfiske og ulempene med global oppvarming. Julie stønner og lente seg lengre bak i setet.

«Fint.» sa hun ikke så interessert. Hun lente seg lengre bak i setet og lukket øynene. Hun hørte bilens motor, regnet og mannen på radioen rett før hun sovnet.

20:27

«Julie, vi er framme!» sa mamma og ristet skulderen til Julie. Julie stønnet, igjen. Hun snudde hodet mot moren sin og myste. Hun tok seg til hodet og gidde øynene sine.

«Huh?» sa Julie og satt seg opp. Hun plukket opp sekken fra gulvet og halte seg ut av bilen. Regnet var ikke like intenst som i stad. Hun så på huset. Det var hvit, kanskje en veldig lys blå. Hele huset var av tre og vinduene var helt skitne. Vannrennen var fylt med blader og taket var ikke helt pletfritt heller. Moren går med faste skritt mot døra, mens Julie halter ut av bilen med sekken halvveis over ryggen og buksa litt saggete. Julie kledde seg ikke så jentene som jentene i den gamle klassen, men det gikk greit. Julie var fortsatt passe populær og holdt fortsatt kontakten med noen venner. Moren åpnet døra og noe som så ut som et uendelig mørke møtte dem. Moren gikk inn og formelt etter lys bryteren mens Julie hadde nok med å henge fra seg den rosa jakken sin og sette fra seg de blå støvlene fra Coop obs. Når moren endelig hadde slått på lyset så Julie alt fra malerier fra 1970-tallet til møbler fra i fjor.

Takk for at du leste! MVH MEG!