Dagboken

Del 1

Luften oppe på loftet var tørr og støvete, som den vanligvis er på slike steder: en duft av gamle klær, nedstøvede gulnede bøker, pappkartonger fra 1950-årene med lodden hyssing rundt, og store tomme kofferter av presset papp. Hvis de var tomme da. Jeg listet med så stille jeg kunne over gulvet så det gamle treverket ikke skulle vekke mamma som lå nede i stua å sov.

Det var en grå, tåkete dag, slike som det alltid er om høsten, men til forskjell fra de andre dagene hadde jeg lest ut alle debut-romanene jeg kunne komme over og hadde ikke noe å gjøre. Så jeg hadde listet meg opp hit, lenge lurt på hva som var her oppe, og brukt tiden som var igjen etter lesingen på å fundere på det i stillhet. Mamma viste ingenting om dette ellers hadde jeg sikkert fått husarrest for resten av livet.

På en kleshenger litt bortenfor meg hang det en gammel kjole, slike som de brukte på Titanic. Jeg strøk fingrene rundt kragen som var av nøye brodert fløyel. Kjolen var skjoldete fra livet og ned så den hadde fått en slags brun farge. Det slo meg og jeg fikk tårer i øynene.

Tanken på at noen hadde hatt på seg denne da båten sank og at hun sikkert var i slekt med meg var forferdelig. Jeg så kjapt en annen vei og konsentrerte meg heller om bøkene, som var stablet på oppå hverandre i lange rekker langs veggene. Det var titler som "du og jeg" og "vi tar aldri farvel".

Plutselig fant jeg dem, mellom alle bøkene. Det var tre store kofferter av presset papp som jeg antok måtte være fra 1930-årene. Jeg satte meg på huk foran den ene og tok forsiktig opp spennene på reimene som holdt dem sammen. Inni var det enda en kjole, men denne var fra krigens dager, og ikke så slitt. Mange av hoved-personene jeg leste om i bøkene hadde slike kjoler på seg.

Jeg holdt den opp foran meg. Den passet meg akkurat. Hvem kunne den ha tilhørt? Bestemor? Hun var død for lenge siden, hun døde før jeg ble født. Jeg brettet kjolen sammen og la den ved siden av kofferten.

En lav kribling dukket opp nederst i magen da jeg fortsatte, jeg fikk jo egentlig ikke lov til dette. Innholdet viste seg å være masse bøker, og forble også masse bøker så jeg la fra meg kofferten og flyttet den andre framfor meg. Da jeg åpnet den lå det et bilde øverst oppå et skjørt. Jeg tok forsiktig opp bildet og studerte det.

Mamma snakket aldri om moren sin og hadde de mest personlige tingene låst i nattbordskuffen sin. Jeg hadde bare sett bilder av bestemor en gang før, men hun hadde så tydelige ansiktstrekk at det ikke var til og ta feil av. Det var bestemor.