The Zoo (Norsk)

Omvisningen

Lucie og jeg ble vekket kl. 8 om morgenen. Det var 1 time til vi måtte være ved dyreparken, så vi fikk beskjed fra Johanne og Arve at vi skulle løpe ned på butikken og bestille frokost. Vi fikk maten etter 5 min og løp opp igjen. Sjørøvershowet hadde allerede begynt og de minste ungene sto der nede å så på, kjempeivrig! Jeg skjønner ikke hvordan  man kan være så happy så tidlig på morgenen! Vi spiste frokost og dro ned til dyreparken. Det var lørdag. Der møtte en fyr oss og sa "Hei, dere må være konkurransevinnerene! Jeg er Kristian, jeg skal gi dere omvisningen. Så, skal vi starte?" Sa han. Vi sa såklart ivrig "JA!". Vi startet på savannen, tror jeg det het. Jeg, hadde bare trodd at vi fikk se dyrene, men det ble så mye mere. Vi gikk bort til zebraene og gasellene og fikk mate dem med eplebiter. Så gikk vi til sjiraffene. Vi stod på hodehøyde med dem fordi innhegningen deres var lengre ned. Da sa Kristian "Ta eplebiten, og putt den i munnen, hvem vil prøve først?". Før jeg fikk sagt noe, sa Lucie "JEG!". Hun tok eplebiten i munnen sin og sjiraffen kom mot henne. Den bøyde seg mot henne og tok eplebiten rett fra munnen hennes! "Eeww" sa hun. "Men kult! Din tur Missy!". Jeg nølte litt men jeg gjorde det. Men denne gangen snappa sjiraffen ikke bare eplebiten rett fra munnen min. Neida, den skulle slikke hele ansiktet mitt. "Ahhh, mitt første kyss!" Sa jeg på tull. Da lo Kristian og sa "Ja, da tror jeg vi går videre!". Vi fulgte etter han til et fuktig og varmt rom. "Inn her" sa han. Vi så inn, og da så vi lemurer! Vi skulle gå inn til lemurene. Vi gikk inn, og Kristian lukket gitteret. Plutserlig kjente jeg noe som traff hodet mitt. Det var en lemur som hadde hoppet opp på hodet mitt. Så hoppet den ned igjen, på fanget mitt! Jeg så på Lucie. "Oi" sa vi, nesten i kor. For begge hadde lemurer både på fanget og hodet. Vi lo, kjempehøyt. Kristian ga meg noen eplebiter. Jeg takket, og holdt frem hånden min. Da kom en lemur og tok tak i hånden min og spiste. Den holdt fast i fingrene mine. De hadde silkemyke 'hender', og ingen klør. Så så vi en bille på størrelse med en tennisball, og bestemte oss for å gå videre.