Back to December (Norsk)

Kapittel 15

Simone er utslitt, hun har spurtet helt fra Eiffeltårnet med et betent bein. Hun setter seg inn i bilen, Felicette har ventet på henne. Det var henne som skulle kjøre Simone til flyplassen, dem kjører en snarvei. De er framme et kvarter før tiden, nå er det bare et kvarter igjen til flyet letter. Simone setter seg ned i en sofa ute på venterommet, hun ser seg omkring. Det var vist mange turister her også. Akkurat som i Paris, mange turister med håp og drømmer. Simone fortsetter å kikke, det er noe kjent med den gutten som står å prater med noen borte i hjørnet. "Det er George!" han kommer nærmere, hva er det han vill egentlig. "Simone, jeg vet at du sikkert ikke vill ha meg her men jeg kan forandre meg. Du er virkelig den beste av de beste når det gjelder jenter, du snakket om den meteoren en gang. At det kom til å skje noe spesielt den natten, kanskje dette var skjebnen. Jeg elsker deg Simone, jeg vill ikke la dette gå." sier han og ser henne dypt inn i øynene. Han setter seg ned på kne "Jeg vill dele mitt liv med deg Simone,...så vill du gifte deg med meg?" spør han. Simone står støtt av glede, men George er fetteren hennes. "George, jeg vill gjerne gifte meg med deg men jeg må dra" sier hun med et sukk. "Jeg skjønner deg Simone, barna i Alaska trenger deg der. Men du skal vite at jeg venter på deg" sier han og tar tak i hånden hennes. "Min prinsesse er alltid min prinsesse" han slipper taket og går ut av flyplassen. Simone vill jo gifte jeg med ham, veldig også. Men det er ikke lovlig og gifte seg med fetteren sin, hun begynner og gå bortover til terminalene. Henne setter seg på flyet og letter, hun trekker seg tilbake. Tenk på det at George elsket henne så høyt, hun kan jo ikke gå ifra det. Simone tar opp mobilen, hun søker på nett og nettsider. Plutselig finner hun en nettside hvor det står at man også kan gifte seg med hunder, katter, fisk og barn. Det sto en annonse om at det var barn i Korea og India som ble tvunget til å gifte seg med familiemedlemmer. I liten skrift nederst stod det: Vi har gått til ledelsen med denne saken og gjort den likegyldig i alle land, alle kan gifte seg med familiemedlemmer. Simone kikker opp, men det betyr at henne kan gifte seg med George. Hun smiler med gledestårer i øyekrokene, henne skulle hjem igjen til Paris og gifte seg med George. Hun gjesper og slokner med telefonen i hånden, det går en time før de er framme på flyplassen i Amerika. Simone våkner og løper ut av flyet, henne må rekke flyet som går om en halvtime til Paris igjen. Henne skal jo møte George igjen, henne ringer Felicette og sier alt om nettsiden og George. Derfor blir de enige om at Felicette kommer og henter henne på flyplassen, Simone begynner og løpe. Fortere en før, hun rekker akkurat flyet til Paris i tide. Gatekjøkken kassadamen vinker til henne i vinduet, Simone vinker glad tilbake. Henne vill leve resten av livet sitt med George, det var jo meteoren som førte oss sammen. Det flyet henne satt på nå kjørte så mye fortere, de var framme i løpet av en halvtime. Simone løper ut av flyet og ut av flyplassen, der står Felicette og venter. Simone hever seg inn i bilen og Felicette kjører nedover mot George sin leilighet. Dem setter på romantiske sanger og synger høyt etter, Simone klarer nesten ikke skjønne at henne skal gifte seg. Når dem kjører inn i gården så løper Simone opp trappene og stopper foran døren til George. Det er nå det skjer, Simone drar hånden mot veggen og baker forsiktig på døren. En hånd nærmer seg dørklinka og åpner døren, Simone kaster seg over ham "Ja, jeg vill gifte meg med deg" sier hun og kysser de mye leppene hans. George smiler og løfter henne opp i taket, "Endelig er prinsessa mi kommet hjem" sier han og klemmer henne hardt inntil seg.

Dette var visst Simone's historie, alle har en historie og fortelle inniblant.