Back to December (Norsk)

Kapittel 5

Simone våkner, solen blender henne og brenner de blå øynene hennes. De brenner ikke bokstavelig talt men det kjennes sånn ut, henne setter seg opp og går inn på kjøkkenet. En kopp med Earl Grey skader jo ikke, hun setter seg ned med tekoppen. Simone tenker på Bianca og Toby som er igjen i Washington, de savner henne helt sikkert. Kanskje ikke Toby men henne visste Bianca gjorde det, klokken er halv ett og Simone setter seg i sofaen. Hun setter på TV'en, det er jo bare fransk TV her i Paris. Det hadde henne helt glemt, derfor skrur henne på PC'en og setter på litt musikk. Henne hopper rundt i rommet etter musikken, hun får aldri sangen ut av hodet. Den blir satt på repeat hele tiden, som om den går om igjen og om igjen. Henne og Filicette skal ta en drink i åtte tiden og Simone gleder seg veldig, henne føler det er noe spesielt som kommer til å skje. Som en meteor eller at Justin Bieber kommer dit, noe veldig spesielt. Henne går inn på soverommet, hun går i koffertene og finner fram en bluse med riftete kanter og en nyanse av rosa. Henne finner også fram jeans, hun går i toalettmappa og finner et lærbelte til buksene og noe ørepynt til blusen. Hun setter seg ut på balkongen og ser ut mot Eiffeltårnet, hun ser mot gatene. Gutter og jenter går hånd i hånd i husene, de kysser og klemmer. Det får Simone til å savne Toby, en tåre sklir nedover kinnet hennes og treffer den kalde snøen. Hun savner ham veldig, henne tørker vekk tårene med fingrene og går inn igjen. Hva er det Simone tenker på, han var bare falsk hele tiden uansett. Han mente aldri alt han sa, henne ble brukt og utnyttet. Sånn er det bare, ingen er jo perfekte. Sier henne lavt til seg selv, Felicette står i døra "En dag treffer du en gutt der du minst venter det, en gutt som syntes du er perfekt på alle måter" sier hun og ser på henne. Simone løper i armene hennes og begynner å gråte, "Simone, det var aldri din feil" visker Felicette i øret hennes. Simone ser opp på henne, en varm hånd tar bort alle tårene og klemmer henne har mot brystet. Simone reiser seg, "Felicette, jeg må riste dette av meg" sier hun og snufser. Felicette smiler til henne og nikker. Dem gjør seg klare til å dra, sminke, klær og hår er på plass. Dem finner fram sko med heler og ørepynt med glitter. De er virkelig klare får å kose seg, Simone går å henter veskene og telefonene. Dem ser på hverandre og klemmer, en varm klem kan ingen slå feil. Dem låser hver sin dør, går ned alle trappene. Nå er de klare til å tenke på noe annet og bare ha det gøy. Simone og Felicette går hånd i hånd ned gatene, til dem kommer til gatas beste bar.