Unkissed.

Unskyld hvis jeg er en helt wierdo!

Jeg så på klokka. Bare noen minutter til, så hadde jeg overlevd denne skoledagen. Jeg kjennte den harde lukten av sidemannens parfyme. "Hot Water" av David Proof (veldig god parfyme!). Av en eller annen grunn var jeg veldig flink til å gjette fram til hva slags parfyme folk brukte. Spessielt gutter. Jeg bare elsket den mannelige duften!

Jeg må vell ha vært altfor glad i denne parfymen, for nå hadde jeg lent meg over til sidemannen og begynnt å sniffe på han! - Wooow, okay... Det der er creepy! hørte jeg han si mens han fikk fram en liten latter. Jeg måtte le litt jeg også, for bare tanken av det jeg nettop gjorde var helt lættis! Jeg kjente at jeg ble sprutrød i hele ansiktet...

- Jeg tror ikke vi har blitt kjent ordentlig, mitt navn er robin! Han rakk fram den høyre hånden sin. - Jeg heter Sara, og unskyld hvis jeg er en helt wierdo! fikk jeg fram. Å nei... Hadde jeg nettop sagt det? For en tosk som jeg er... Men det så ikke ut som at han tok det noe særlig alvorlig. For han bare lo. Lo så mye at jeg et øyeblikk trodde han ikke ville få puste. Så søtt!

Latteren hans må ha vært veldig smittsom, for snart lo hele kassen med han, inkludert meg. Plutselig går ringerklokka og alle springer ut som noen forvokste valper. Jeg pakker tingene mine før jeg også rusler ut gjennom døra.

Det tar ikke så langt tid fra skolen til meg. Ca. 7-8 minutter hvis jeg går like treigt som jeg gjorde idag. Halveis på veien kjente jeg noen prikke på ryggen min. Akkuratt på samme måte som i klasserommet. Ikke for hardt, men nok til at jeg kunne kjenne det gjennom den altfor store blusen min. Defof kjønnte jeg med en gang hvem det var.

- Det ser ut som at vi bor like ved hverandre, kan jeg fa følge med deg? Spør han smilende. Var det liksom et retorisk spørsmål? Selvfølgelig kunne han det. Vel, utenomm skolen så kunne han bare henge seg på så mye han bare orket ! Bare ikke forran foreldrene mine da... - Ja så klart! Jeg smiler tilbake og vi begynner å gå. Vi finner fort tonen og snakker om alt mellom himmel og jord. Kan nok si at vi hadde en veldig bra kjemi!

Rett rundt hjørnet ved huset mitt må jeg si hadet til han. Hvis forldrene mine hadde fått sett han, ville de garrantert havnet i fengsel. Familien min, spessielt faren min, var som den ukjente og hemmelige seriemorderen ingen visste et ord om.

- Du, Join festen hos kompisen min denne helga? Hørte at det kommer til å bli heelt fett! -Fett! svarer jeg idet jeg kjapper meg hjem. Han vinker og jeg vinker tilbake på den mest sjarmerende måten jeg klarer. Håper i hvert fall at det var sjarmerende... Så tar jeg mobilen og tekster Emma.

Meg: Hvor har du vært?
Emma: For sliten til å komme på skolen...
Meg: Tulling azs...
Emma: Ey... Hva vil du?
Meg: Møtes i parken om 5? Har så mye å fortelle deg!!
Emma: Er på vei!

...
Hva synes dere? :)