Unkissed.

Bambis første skritt....

Jeg ser ned på den kjedelige timeplanen min som er klistra fast pulten. Hvem skulle tro at jeg ville bli så skuffet over å komme tilbake? Jo da, sommeren hadde vært deilig og det å slippe å tenke på alle leksene for en gang skyld. Men hadde jeg liksom begynnt å bli vandt til paradislivet?! Jeg ristet på hodet. Dette kunne ikke stemme.

Jeg merket at noen prikket på ryggen min. Ikke hardt, men nok til at jeg kunne skjenne det gjennom den altfor store blusen min. Jeg snur meg rundt og møter på en skikkelse jeg aldri har sett makan til før. En helt vidunderlig gutt med helt fantastiske øyner som minner meg om amazonas i solskinn ser rett inn i øynene mine. Jeg føler meg helt lamsått.

- Er denne plassen optatt? Spør han uten å tyde en liten smule til om han er glad eller sur. Han ser verken ut som det ene eller det andre, men heller ut som en råbåt. Jeg kikker litt rundt om i klasseromet. Søren meg ikke om han skal sitte her! Foreldrene ville ha kverket meg om de fant ut av at jeg mistet konsetrasjonen på skolen! Desutten var det besteveninna mi, Emma, jeg hadde holdt av den plassen til. Men av en eller annen grunn hadde hun visst ikke dukket opp... For en ditcher...

- Robin, du kan sette deg vedsiden av Sara, hører jeg læreren si helt bestemt. Robin? Nei.... FAEN, FAEN, FAEN.... Han må ikke sitte her... Så er det han het?
Robin? Som i Robin Hood? Plutselig ble klassen helt stille. Jeg kunne høre noen jenter småfnise, men det tok en stund før hjernecellene til den knøttlille fuglehjernen min forstod grunnen. Gutten som nettopp hadde settet seg vedsiden av hjem viste et lite glimt til et smil samtidig som han hevet øyebrynnene sine for å utrykke akkuratt det han prøvde å si..."hva faen?".

Å nei... Hadde jeg nettop sagt det der høyt? Omg... Så flaut... Fuck my life now liksom....

-
Sorry for at det ble en så kort del... Dette er første gang jeg brøker meg på å skrive noe her. Hva syns dere? Litt for mye skildret? For overdrevent? Setter stor pris på deres meninger! :)