"Oda! Du kommer for sent til skolen!" -sukk.- Jeg heter Oda, som du sikkert allerede har skjønt. Helt siden jeg var liten har jeg liksom hatt en slags... kobling... til drager. Du tenker sikkert også at drager ikke finnes. ja, det gjorde ikke jeg heller. men jeg har begynt å tro mer og mer på det. Jeg plukket opp sekken og småløp til skolen. det er ikke særlig langt dit, men likevel kommer jeg nesten alltid for sent. jeg er ikke veldig flink på skolen i arbeid heller. i timene pleier jeg å sitte og dagdrømme om drager, så jeg får ikke med meg så mye av det viktige. Jeg har en venn som heter Anne. Vi er faktisk ganske forskjellige.
Jeg åpnet porten til skolen og så meg rundt. nattens lette rim hadde lagt seg som et tynt lag på bakken i skolegården. men det var stygge skomerker i snøen. hun så seg rundt og frøs til da hun så et annerledes fotspor. det så ut som et dyr, en fugl, men mye større. hun gikk nærmere. det var tydelig, som om det akkurat hadde vært der. man kunne se at den hadde fire bein, noe som en fugl ikke pleier å ha.
"Oda!? Du er 20 minutter for sen! KOM INN NÅ MED EN GANG!" vent, er jeg så sen? tenkte Oda. Hun gikk med raske steg til inngangen, da hun plutselig kjente pust i nakken. Hun bråsnudde, og fikk hjertet i halsen da hun så at det ikke sto noen der allikevel. Det kjentes som om beina hennes sto fastfrosset , men likevel greide hun å slepe de helt bort til klasserommet.
Alle blikkene ble rettet mot henne. Hun ville gjerne bare synke ned i et hull akkurat der og da. Noe medfølende blikk fra Anne, det fikk hun ihvertfall ikke. det eneste hun fikk fra henne var et nedlatende syn. Oda så sjenert ned på skoene sine og kjente at hun rødmet. "Oda, hva gjør du her på skolen så sent? skolen startet for over 20 minutter siden" det hjalp virkelig ikke på alle stirrende øynene. "Jeg..." hun så så vidt på klassen mens hun prøvde å finne noe å si. "Jeg er ikke... helt sikker, lærer. unnskyld." De andre jentene i klassen begynte å fnise og hviske til hverandre mens de stirret på Oda. "Javel, Oda, du får vel sette deg ned. det er ikke første gangen dette skjer." det var sant. Hun følte en klump i magen mens hun gikk til plassen sin med beina nesten slepende bak henne. Det var så pinlig at hun ikke klarte å følge med resten av timen i det hele tatt. Jentene som hadde fnist og hvisket av henne fortsatte å hviske om henne. Men hva men Anne? foraktelige blikk, henge med de populære jentene og snakke masse om gutter var ikke likt Anne i det hele tatt. Hva har skjedd?
YOU ARE READING
Ikke Glem Meg
Fantasy"Vent her, Oda." beordret Yldin med den vanlige hviskesnakkingen sin og snudde seg. Det var vanskelig å se, men hun gjorde noe tegn med hendene mens hun hvisket; "Alter". ... Oda er en jente på 13 år som har har syn og rare drømmer som hun har hat...
