Kjærlighet ved første blikk!

Venner igjen...

Neste morgen hadde Anna stått tidlig opp for å overraske dem med en god frokost.

Leo våknet fort med en gang han luktet den herlige lukten av nystekt eggerøre.

"Nam...lukter jeg eggerøre?" Leo ser på Anna.
"Ja, du gjør vel det..." Anna smiler.

Ikke lenge etter våkner Henriette. Hun ser Anna og Leo sitte ved bordet.

"God morgen Anna!" Henriette smiler til Anna, men når hun ser mot Leo viser hun bare et surt uttrykk.
"Kom å sett deg her med oss", Anna ser på Henriette. Hun skjønner at Henriette er sur på Leo.
"Eh...greit da...", Henriette skjønner at Anna ikke vil sitte alene med Leo.

Henriette går å setter seg med dem. Men hun holder avstand fra Leo.
De sitter å spiser.

"Eh...jeg tror jeg må gå ut å plukke noen bær. Så kan vi på en måte ha dessert. Vi kan jo ha følte og sukker på!" Anna føler at hun kom med en god ide'.
"Men..." Henriette vil ikke at Anna skal gå.
"Ja, forresten...nå har du hvert her i nesten tre dager Leo. Så jeg hadde satt pris på om du hadde vasket deg litt. Det ser ut som om du har hvert ute å rullet deg i jorden eller noe. Henriette du kan jo hjelpe!" Anna smiler lurt.
"Men..." Henriette prøver å stoppe Anna. Anna later som om hun ikke hører Henriette.

Anna går ut. Hun tar med seg en gammel kurv som hun skal ha bærere i.

"Sååååå...nå er det bare oss to!" Leo smiler lurt.
"Gå å vask deg!" Henriette prøver å virke så sur som mulig.
"Ja vel, ja vel!" Leo ler litt.

Henriette snur seg vekk. Men hun greier ikke å ungå å se litt på han. Hun snur seg fort frem og tilbake. Hun håper at Leo ikke ser at hun snur seg.
Hun snur seg en gang til. Men nå greier Un ikke ta øynene fra han. Leo er uten skjorte! Henriette stirrer på den stramme store six backen.

"Eh...Henriette?...ser du på meg. Uten at du skriker?!" Leo er på en måte overrasket. Men han viste at six backen hans er det umulig å ikke se på (Leo er litt skrytete).
"Eh...jeg...jeg ville bare se at du vasket deg riktig og godt nok!" Henriette kjønner at det kanskje var noe av det dummeste noen kunne sagt! Men hun håper at Leo går på det.
"Kan du hjelpe meg? Jeg rekker ikke til bak ryggen..." Leo ser på Henriette.
"Ja!...jeg mener...sikkert det", Henriette føler seg som en tulling.

Henriette går mot Leo. Hun ser på han. Men hun håper at han ikke legger merke til det.
Henriette tar kluten, og begynner å vaske han på ryggen. Hun vasker han sakte, fordi hun vil nyte dette øyeblikket.

"Er du fortsatt sur på meg? Jeg ville liksom bare..." Leo fikk ikke sagt noe mer før Henriette avbryter han.
"Det gjør ikke noe. Jeg kan bli litt sinna ganske så fort. Beklager..." Henriette føler seg som en taper.
"Nei, nei. Det er jeg som må beklage", Leo ser på Henriette og smiler.

Like etter kommer Anna inn. Hun ser Henriette og Leo. De er blitt venner igjen!

"Hei!" Anna er fornøyd. Hun smiler bredt.
"Hei!" Henriette og Leo roper i kor. Like etter begynner de å le.
"Venner igjen...eller?" Anna ser på dem. "Vi kan vel si det sånn", Leo smiler. Så smiler Henriette.

Kvelden kommer. De spiller spill som vanlig.
Henriette og Leo sitter ved siden av hverandre.
Plutselig sovner Henriette. Hodet hennes ligger på fanget til Leo!
Anna begynner å fnise.
Endelig blir det en rolig natt.