Del 1

351 9 3
                                    

Hun satt på rommet sitt. Tårene flømmet nedover kinnene hennes. Den høye, slanke kroppen satt lent mot døra, med knærne oppunder haka. Genseren hennes hadde lange ermer, akkurat nok til å dekke hendene... Og kuttene.

De salte tårene rant stille ned kinnene og over leppa. Hun slikket forsiktig tårene bort. Det var som om tårene tok med seg sorgen. Men det gjorde de ikke, sorgen hamret og verket rundt om i kroppen hennes. Spesielt i hjertet. Derfor kunne hun ikke la tårene renne fritt. For sorgen var der. Og dermed måtte de bli. Tårene med smerten. Angsten. Alle følelsene.

Den skrå, svarte luggen hennes strålende henne over panna, og dekket akkurat det ene øyet. Hun skjøv den bort, men den falt bare tilbake igjen. Hun taklet det ikke lenger! Kunne det ikke snart ende?

Daglig ble hun bombardert med stygge meldinger. I starten var alle fra skjult nummer. Men ikke nå lenger.. Mobberne visste godt at hun var for feig til å si ifra til noen uansett. Hun hadde fått streng beskjed. Hvis hun sa ifra til en eneste person, skulle de gjøre livet hennes helt forferdelig. Som om det ikke allerede var det..

En engelWhere stories live. Discover now