Criminal - Britney Spears
He is a hustler, he's no good at all. He is a loser, he's a bum, bum, bum, bum. He lies, he bluffs, he's unreliable. He is a sucker with a gun, gun, gun, gun. I know you told me I should stay away. I know you said he's just a dog astray. He is a bad boy with a tainted heart. And even I know this ain't smart
But mama I'm in love with a criminal. And this type of love isn't rational, it's physical. Mama please don't cry, I will be alright. All reason aside I just can't deny, love the guy
He is a villain by the devil's law. He is a killer just for fun, fun, fun, fun. That man's a snitch and unpredictable. He's got no conscience, he got none, none, none, none. Oh-ooooo I know-ooooo, should've let go, but no. 'Cause he is a bad boy with a tainted heart. And even I know this ain't smart
But mama I'm in love with a criminal. And this type of love isn't rational, it's physical. Mama please don't cry, I will be alright. All reason aside I just can't deny, love the guy
And he's got my name. Tattooed on his arm. His lucky charm. So I guess it's OK
He's with me. And I hear people talk. Try to make remarks. Keep us apart. But I don't even hear. I don't care
'Cause mama I'm in love with a criminal. And this type of love isn't rational, it's physical. Mama please don't cry, I will be alright. All reason aside I just can't deny, love the guy
(Oh-ooooo I know-ooooo). Mama I'm in love with a criminal. (Should've let go). And this type of love isn't rational,. (But no). It's physical. (Oh-ooooo I know-ooooo). Mama please don't cry, I will be alright. (Should've let go). All reason aside. (But no). I just can't deny, love the guy
____________________________________________________________
Jeg stod foran speilet og gjorde meg klar. Håret hadde jeg satt opp i en topp. Enda en ny dag, en ny dag med han... Jeg gruet meg. Jeg hadde sett han kline med Sarah på festen i går og dumpet han, han ble drit forbanna. I følge han fikk gutten knulle rundt så mye de bare ville, mens jenta, jeg, måtte sitte pent å se på. Hvis jeg så mye som kastet et blikk på en gutt, eller han på meg var han der. Han banket alltid gutten helseløs, det hadde skjedd flere ganger, og nå turte ingen å se på meg engang. Hva skjer nå? Nå som jeg har dumpet han.
"Hei Jennie"
Jeg stivnet. Den stemmen. Det var han. Jeg svelget og snudde meg rundt.
"Hei Kriss"
Han gikk mot meg, tok tak i hodet mitt og kysset meg.
"Slipp!!", skrek jeg og prøvde å rive meg løs, men han holdt hardt.
Han pustet mot fjeset mitt mens han hvisket truende: "Du slår ikke opp med meg, JEG bestemmer når deg er slutt. Og det er ikke slutt"
Jeg fiket til han. Det ble stille en stund mens han holdt seg på kinnet. Øynene hans glimtet truende mot meg.
"Det skulle du ikke gjort", freste han til meg.
Jeg rygget bakover. Bak meg hørte jeg en stemme: "Plager han deg?"
Jeg snudde meg fort rundt, en gutt stod foran meg. Eller gutt og gutt... Han var kanskje rundt 19. Hvis han var 19 var han to år eldre enn meg, kanskje mer. Han hadde digre muskler og nevene var knyttet. Han skøyv meg forsiktig til side og slo etter Kriss. Kriss hadde ikke en sjanse mot han, han var nede på en, to, tre. Jeg kunne ikke noe for at jeg frydet meg litt, endelig noen som satte han på plass.
"T...tusen takk", stammet jeg nervøst. Skulle han slå meg nå? Jeg skottet bort på Kriss som lå og ynket seg på bakken.
Han nikket til meg: "når som helst, Jennie"
Hvordan viste han navnet?
"Vent! Hva heter du?", sa jeg og rødmet.
"Sander", sa han med et smil. "Kom"
Jeg løp bort til Kriss og sparket han alt jo kunne før jeg løp etter Sander. Det stod en motorsykkel parkert rett rundt hjørnet. Han ga meg hjelmen sin og ba meg meg sette meg på. Jeg snudde meg en siste gang mot Kriss som fortsatt lå og krøllet seg sammen på bakken.
"Hade bra. Jævel", hvisket jeg.
-
Vi kjørte en god stund før han endelig stoppet sykkelen. Han gikk bort til et hus og låste opp. Han åpnet døren og gjorde en galant gest mot meg som tydet på at jeg skulle gå inn.
"Bare gå i stuen du", ropte han inne ifra kjøkkenet.
Jeg gikk ut i stuen og satte meg forsiktig ned på sofaen. Jeg visste ingenting om han, for alt jeg visste kunne han være en morder. Han kunne ha en pistol gjemt under senga og skyte meg når som helst. Jeg hørte dusjen bli skrudd på og vannet komme strømmende. Jeg klarte ikke dy meg og gikk mot badet. Jeg åpnet døren forsiktig, den var ikke låst. Jeg gikk sakte inn på badet og lukket døren etter meg.
"Hei Jennie", sa han bak forhenget.
Jeg skvatt til. Jeg hadde ikke laget en lyd, men alikevel visste han at jeg var der.
"Eh... Takk....", sa jeg forlegent
"Takk for at jeg sa hei, eller at jeg reddet deg?", sa han på tull
Jeg måtte le: "for at du reddet meg, selvsagt"
"Ikke noe problem, lyst på en dusj?"
"Hæ nå?", sa jeg forvirret.
Han lo en trillende latter: "hvis du har lyst til å dusje med meg, bare kom"
Jeg nølte fortsatt... Jeg kjente han ikke, visste bare at han het Sander. Men han kunne iallfall ikke ha noe mordvåpen bak der, så det burde være trygt. Jeg kledde raskt av meg, men da jeg stod i bh og truse nølte jeg. Skulle jeg kle helt av meg? Jeg beholdt undertøyet på, det var det tryggeste. Jeg dyttet forhenget litt til siden og gikk inn i dusjen, til han. Han stod med ryggen til og jeg kunne se musklene hans bule. Jeg strakte hånden frem og rørte ved dem. Han snudde seg smilende mot meg og gikk nærmere, og nærmere. Han la armene sine rundt midjen min og trakk meg mot seg. Han strøk håret som hadde falt foran i fjeset mitt bak øret, og jeg klarte ikke å dy meg, men kysset han.
-
Jeg våknet sakte, veggene rundt med var hvite og jeg så et ukjent maleri på veggen. Jeg bråreiste meg opp og snudde hodet mot den andre siden av sengen. Den var tom. Jeg skulle til å gå ut av sengen da noen kom inn døren, det var Sander.
"God morgen", sa han og kysset meg på kinnet, mens han satte et brett med frokost på sengen foran meg.
"Takk", klarte jeg å hviske.
Kinnene mine var brennheite, jeg pleide ikke oppføre meg sånn. Han lo og gikk ut av rommet. Når han hadde gått fortet jeg meg ut av senga og rotet rundt på gulvet etter klærne mine. Jeg kikket under sengen og fant en sammenfiltret gammel tskjorte. Jeg tok den frem og brettet ut tskjorten.
En pistol
Jeg stirret på gjenstanden foran meg, usikker på hva jeg skulle gjøre. Jeg strakte frem hånden og ville røre den da jeg hørte en stemme bak meg:
"Jeg ville ikke rørt den om jeg var deg"
Jeg bråsnudde og så Sander stå i døren. Jeg stirret storøyd på han, jeg hadde avslørt han, ville han drepe meg?
"Den kan gå av om du ikke behandlet den riktig"
Han gikk mot meg og tok pistolen fra meg.
"Skal du drepe meg?", pep jeg redd.
Han kikket bort på meg før han brøt ut i latter: "hadde jeg ville se deg død hadde du vært død for lenge siden. Nei Jennie, jeg dreper ikke jenter. Jeg dreper bare de som fortjener det". Han la fra seg pistolen og gikk mot meg igjen. Han stoppet foran meg og stirret meg inn i øynene.
Hva er galt med meg, jeg har akkurat funnet ut at han er en morder, men jeg vil fortsatt kysse han?!
Han tok tak rundt hodet mitt og kysset meg, og jeg gjensvarte kysset.
-
Dagene gikk i stort sett det samme. Tidlig om morgenen dro vi ut, han gikk inn et sted og drepte noe, før han kom tilbake og vi kjørte til huset. Der laget vi mat, snakket, lo, lekte og lå sammen. Jeg fikk aldri være med inn når han gjorde jobben sin, jeg måtte pent sitte å vente i bilen. Etter den 7. dagen vi var sammen banket det på døren
"Lukket opp, det er politiet. Du er siktet for drap"
Jeg stivnet, og stirret hjelpeløst på han. Han la en finger på munnen sin og beveget seg lydløst inn på rommet. Han tok frem pistolen og et tau. Han vinket meg mot seg og bandt meg til en stol.
"Kom, og jeg dreper jenta", skrek han og blunket til meg.
Politet slo inn døren og så meg sitte bundet på en stol med pistolen mot hodet mitt.
"La jenta gå", sa en politimann overtalende.
"La meg slippe unna så skal dere få henne. Gå inn på soverommet og lukk døren etter dere", sa han og viftet med pistolen.
Politimennene rygget forsiktig inn på soverommet og lukket døren. "Ikke skad henne", ropte de innenfra.
Sander knyttet opp tauene og kysset meg. "Hør nøye etter. Jeg drar nå, jeg ringer deg senere så du kan komme og møte meg. Jeg elsker deg", halvveis hvisket, halvveis mimet han til meg.
Han var ute av døren før jeg rakk å svare. Jeg måtte gi han et forsprang, så jeg snakket med meg selv
"Vær så snill. Ikke skad meg. Hva har jeg gjort deg?", jeg begynte å hulke, og var overrasket hvor ekte det hørtes ut. "Han har gått nå", hikstet jeg liksom lettet en stund senere, og politimennene kom ut.
"Har han skadet deg?", spurte de mens de hjalp meg opp på beina.
"Ne-ei...", sa jeg helt nedenfor.
"Du må bli med oss til stasjonen", sa en av dem og ledet meg ut til bilen deres.
-
"Hei Jennie"
Stemmen hans gjorde meg varm om hjertet. Ja, han var en morder. Ja, han var syk i hodet. Ja, han var en taper. Men jeg elsket han.
Jeg er forelsket i en morder.