Trouble maker Gunnarsen sesong 3

Kapittel 7

  Det føles bare deilig å få ut disse tårene. Jeg har spart dem i dager nå😔. Hver gang Marcus har forlatt meg. Jeg valgte å holde dem inne. Men Martinus sine klemmer får meg alltid til å få dem ut. Måten han klemmer meg på. Den er føles så beskyttende, og varm. Jeg føler meg trygg i armene hans❤. Mye tryggere enn i Marcus sine. Av enkelte grunner😞. Marcus bare gjør det til en greie. Som om at han bare spiller det. Og drar når han blir lei. Han klemte meg hardere. Jeg føler at jeg kommer til å sovne. Han er så varm❤. Jeg kjente det begynte å regne. Martinus trakk jakken sin mer over meg, og bøyde seg litt sånn at jeg ikke ble våt. Jeg er glad for å ha han som bestevenn. Når han er der for meg når jeg trenger det. Skulle ønske jeg kunne være sånn tilbake, men det føles som at han aldri har trengt det. "Går vi hjem nå? Så snakker vi der?"sa han forsiktig. Han trakk hetten på jakken min over hodet mitt før han slapp meg. Han er klissvåt. Jeg er tørr. Jeg smilte litt skjevt. Jeg nikket. Han la en arm forsiktig rundt skuldrene mine før vi startet å gå. Han holdt meg inntil seg❤. Det føles bare bra. Bedre enn med Marcus😟. Jeg sukket lavt. Martinus så på meg. "Hva er det du tenker, da?"sa han forsiktig. Jeg forstår hva han mener. Jeg sukket lavt en gang til. "Jeg tror han er utro"sa jeg nesten på gråten igjen. Martinus stoppet, og det fikk meg til å stoppe også. Jeg så litt ned. Han ser på meg. "Agnes. Marcus hadde aldri gjort det mot deg! Det vet du!"sa han nesten strengt. Jeg så på han halvveis før jeg så ned igjen. "Det føles ihvertfall sånn"sa jeg og fikk en liten tåre igjen😿. Han la en arm rundt meg igjen, og vi startet å gå. "Ikke tenk sånn. Han er bedre enn det"sa han rolig. Det ble stille en stund. Vi kom til huset hans. Jeg så Marcus. Jeg fikk flere tårer. Jeg hadde rett😣...