Ashton kunne seriøst blitt en modell im not kidding^^
DAY OR NIGHT // 04 // MAX
Bålet vi sitter rundt varmer opp den kjølige kveldslufta, og stjernene blinker på den mørkelilla himmelen sammen med lysene som kommer fra det fargerike tivoliet. Herfra kan vi så vidt høre skrikene fra karusellene.
"Du skal ikke sette et bånd på han?" hører jeg Ashton spørre ved siden av meg, og peker på den gale hunden min som overlykkelig sprader rundt i det kalde gresset rundt hytta.
"Neeh, han klarer seg," trekker jeg på skuldrene. Ashton sender meg et tvilende blikk, men lar vær å mase mer når han kikker tilbake på flammene foran oss. De kaster et oransje lyst i ansiktet hans, som får de glade øynene til å endre farge til brun.
Michael har tydeligvis overhørt den lille samtalen vår, for der han sitter på den andre siden av Leona og Calum sier han: "Hvis Lubert blir borte enda en gang kan jeg ikke love at jeg finner han som sist."
Det han sier får meg til å smile mens jeg tenker tilbake på hvordan vi møtte han for første gang. Leona og jeg lette panisk etter den forsvunne lille klumpen, og Michael - som den reddende engelen han er - kom bærende på han og spurte om hunden var vår.
"Nei men sånn serr, vi burde ta han inn. Hvis ikke han går seg bort, er det en stor sjanse for at han blir sett av vaktene," sier Leona urolig, som tydeligvis også har fått med seg samtalen fra der hun sitter ved siden av meg.
"Ah, greit," sukker jeg, og spretter opp på beina for å hente den livlige hunden. Jeg klarer akkurat å ferske Emilys brune øyne i å se på meg før jeg går.
Aller først er det vanskelig å skimte den lubne hunden blant gresset, men jeg finner han ved gjerdet som er satt rundt hyttas område. Luberts øyne lyser i mørket når han oppdager meg, og kommer løpende med logrende hale før han hopper på meg og krafser på beina mine.
"Ja, jeg vet du er lykkelig," fniser jeg mens jeg setter meg på huk og klapper bestevennen min. "Og du er ikke den eneste, skal jeg si deg."
Jeg kjenner temperaturen synke når noe kaster en skygge over meg, og når jeg snur meg ser jeg Ashtons figur se ned på meg med stjernehimmelen i bakgrunnen.
"Hei," smiler jeg mens han setter seg ned ved siden av meg og begynner å klappe hunden min sammen med meg. Det ser ut som at Lubert skal eksplodere av lykke snart når vi begge stryker hendene våre på magen hans. Tenk at kos kan gi han så mye glede. Tenk hvis det var sånn med oss mennesker også, så simpelt livet hadde vært.
"Han er en skikkelig happy hund," sier Ashton, og avslører at han tenker på det samme.
"Hehe, ja..."
"Ikke rart når han har deg som eier, da."
Jeg sender han fort et dømmende blikk, som får oss begge til å bryte ut i latter.
"Wow, nå ble jeg skikkelig smigret," fniser jeg mens jeg uimponert rister på hodet. Ashton ler nervøst, og ser ned på hunden mellom oss. Det blir stille.
"Emily og Eliza virker hyggelige," sier jeg for å bryte stillheten, og Ashton ser kjapt opp på meg med et uleselig uttrykk.
"Ja, det er de," bekrefter han, før han smiler varmt og fortsetter å klappe bikkja. Når jeg innser at han ikke kommer til å snakke igjen, finner jeg på noe nytt å si.
"Emily virker jo ganske chill." Han ser opp på meg igjen med et nysgjerrig blikk, og jeg forter meg å legge til: "Sånn, jeg mener at hun kan bli et bra tilskudd til gruppen. Eliza også, for såvidt. Hva er det jeg sier..." puster jeg nervøst ut, og ler anstrengt når jeg ikke klarer å forme en ordentlig setning.
Smilet hans visner så vidt, og jeg kjenner jeg blir urolig for om jeg har sagt noe galt. Det uleselige og nysgjerrige uttrykket hans er tilbake, og det får meg til å svelge. Så sprekker han opp i et digert smil, og ler ertende.
"Hva da, har du et nytt crush eller noe?" Det barnslige smilet hans får meg til å fnise.
"Hæ, nei nei nei," rister jeg fnisende på hodet.
"Jeg synes du og Emily passer ganske godt sammen, jeg. Kort hår og greier, begge to," fortsetter han, men jeg bare himler med øynene når jeg synes han går for langt.
"Det var ikke jeg som valgte å klippe håret kort en gang," motsier jeg han med et teit smil, og når han spør om hva jeg mener bare ignorerer jeg han. Øynene mine glir bort til gjengen ved bålet, som alle ler med hvert sitt pledd tett rundt kroppene sine.
Blikket stanser på jenta vi nettopp har snakket om, som sitter ved siden av den rosahårede bestevenninna med et søtt smil om munnen. Hun ser stille på alle de andre med de store, mørkebrune øynene, som om hun prøver å finne ut av hvem som har hvilken rolle i gruppen vår.
"Kan jeg ta på det?" spør Ashton plutselig, og jeg ser rart på han.
"Hva da, håret?"
Han nikker, og det får meg til å slippe ut en overrasket latter. "Eh ja, så klart."
Ashton heiser armen fra hunden, som klynker når hånden hans mister kontakt med pelsen. Ashton stryker den forsiktig i de blonde krøllene mine, som har oppstått av den fuktige natteluften. Vi er stille mens han utforsker den "nye" hårfrisyren min, og jeg stivner til når han forflytter hånden til de kortklipte sidene av hodet. Den nære kontakten til hodet mitt gjør meg ukomfortabel.
"Au," kvekker jeg og trekker meg unna, noe som resulterer i at Ashton trekker til seg hånden fortere enn svint.
"Hårsår," lyver jeg, og Ashton nikker forstående.
"Sorry," mumler han flaut.
"Nei nei, det går fint," forsikrer jeg han, og innerst inne kjenner jeg at jeg får litt dårlig samvittighet av å lyve til han. Men så kan jeg ikke noe for at komfortsonen min er så anstrengt, heller.
"Vel vel, skulle du ta inn bikkja eller ikke?" spør Ashton mens han reiser seg opp på beina, og strekker frem hånden sin for å hjelpe meg opp. Jeg griper tak i den og kjenner Lubert krafse enda mer på de hullete, svarte buksene som klemmer rundt leggene mine, mens jeg stabler meg opp fra bakken.
"Gjett hvem som skal legge seg nå!" hviner jeg til hunden min, som blir lurt trill rundt av det lystige tonefallet mitt, og hopper rundt som om han tror han skal få godbit.
Jeg spurter sammen med han inn til campingvogna mi, hvor buret allerede er satt inn.
"Natta da, klumpen," sier jeg når han er inne, og kysser han lett på snuten før jeg stenger igjen buret. En lys klynking lyder fra buret når jeg går ut igjen fra vogna, men jeg stenger døra igjen så den forsvinner.
Ashton følger meg tilbake til bålet, hvor vi setter oss ned igjen blant de andre. Michael har tatt frem den akustiske gitaren sin, og spiller en sang Luke nynnende synger til. Jeg ser meg rundt etter et ledig pledd, men sukker da alle er opptatte.
"Her, vi kan dele," sier Ashton når han ser jeg leter, og legger et oppvarmet pledd rundt skuldrene våre. Under pleddet legger han en hånd rundt ryggen min, som får meg til å lene meg inntil skulderen hans.
Ved siden av oss ser jeg at Leona og Calum har gjort det samme, bare at de har lagt seg ned på bakken med armene rundt hverandre. Calums hånd stryker gjennom det lange, brune håret hennes, og jeg ser vekk når han presser leppene mot munnviken hennes.
Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan det er mulig å bli så oppslukt i en annen person. Jeg føler det å bli forelsket får en til å virke så desperat, så avhengig av en annen person at man virker helt hjelpesløs. Nei, min livsstil er uavhengighet.
En livsstil som tydeligvis ikke går sammen med kjærlighet.
***
"Kom igjen, opp og hopp!" hviner jeg og hopper i senga. Leona brummer motvillig, og ruller seg enda dypere inn i den hvite dyna som lyser i morgensolen som skinner gjennom vognvinduene rundt senga. Vi kan høre svak musikk fra plassene rundt oss, som gjør meg enda mer klar over at vi faktisk er tilbake på CTT.
"Nei vel, kanskje du ikke har lyst til å bli med på tivoli, da," krysser jeg armene utfordrende over brystet. Straks sperrer den brune jenta opp de glassfargede øynene. Hun hopper ut av senga, og forter seg til hyllen over den kompakte, lille sofaen på den andre siden av campingvogna, hvor hun har lagt alle klærne sine.
"Tenkte meg det..." mumler jeg glisende til meg selv, og tramper ferdig stelt ut av vogna og ut til den varme sommerdagen.
Jeg støter på Eliza, som tydeligvis kommer tilbake fra dusjen med håndklær rundt både hodet og kroppen.
"God morgen," kvitrer hun, det lojale gliset fast på leppene hennes.
"Morn," svarer jeg med et lite smil.
"Har Leona våknet?" spør hun nysgjerrig, og jeg svarer at hun holder på å ordne seg. Når jeg tenker over det, er Leona og Eliza litt av samme ulla. De er begge like hyggelige mot andre, Eliza er bare muligens en litt mer utadvendt utgave av min egen bestevenn.
Jeg vandrer til inngangen til hytta, og dunker høyt på den røde tredøra. Jeg kan høre rockemusikk fra den andre siden, som avslører at guttene allerede er våkne.
Døren glir opp, og Ashtons smil kommer til syne.
"Morning," hilser han, og drar hånda gjennom det bustete, brune håret han sannsynligvis ikke har stelt etter søvnen. Krøllene hans henger ned i øynene.
"Hallo, jeg vil inn," sier jeg, og presser meg forbi han da jeg synes det tar for lang tid før han inviterer meg inn til hytta. Han fniser bak meg.
"Oj, her lukter det jo..." mumler jeg og sniffer inn den sterke lukten som omringer meg når jeg kommer inn på kjøkkenet. "Brent."
Han fnyser. "Ja, sånn går det når Michael og Luke skal steke pannekaker. De påsto de kunne lage enda bedre enn oss, så jeg lot dem motbevise seg selv," forklarer han med et smil, noe som får meg til å le.
"Ingen slår oss," rister jeg på hodet, og Ashton klasker til hånda mi i en high five.
"Definitivt ikke."
"ALLE SAMMEN, EVAKUER!" roper Michael mens han løper tvers gjennom rommet med en t-skjorte krøllet opp mot nesen og munnen. Han spurter ut døra, og slenger seg ned på det grønne gresset utenfor de få trappetrinnene opp til inngangspartiet.
Luke kommer like etterpå. "Men herregud, du kunne jo fortalt oss hvor kort steketiden var iallfall!" stønner han til Ashton, som bare ler.
"Det er liksom meningen at dere skal se på mens de steker, ikke la røren bli værende i pannen uten tilsyn," himler han fnisende med de grønnbrune øynene mens han ser de to kameratene spurte forbi oss.
"Kanskje den fæle lukten vil vekke Calum," tenker Ashton høyt og går mot den stengte soveromsdøra. Han dytter den opp, og gjennom åpningen ser jeg Calums brune rygg i en av underkøyene. Han mutter noen banneord før han forsiktig ser opp på kameraten sin i døråpningen.
Nei har du sett, Calum og Leona er av samme ulla også, jo. Begge sover til de blir tvunget opp.
"Vi skal på tivoliet, så du får sette ræva i gir og dusje hvis du trenger det," beordrer Ashton og dunker oppvekkende i veggen med håndflaten som den voksne papparollen han har.
"Fem minutter til," mumler Calum mot puten, noe som får Ashton til å sukke. Han vifter røyken og lukten inn på det lille rommet, som resulterer i at Calum titter opp med en gang.
"Men hva faen, har noen flytta bålet inn eller noe?" stønner han, og gnir en hånd i det opphovna ansiktet i det han setter to føtter på gulvet.
"Noe liknende, ja," mumler Ashton, og slenger en rød flanellskjorte over den sorte t-skjorten han har på seg.
"Kom igjen, vi går i forveien. Jeg spanderer frokost hvis du ikke har spist," sier han til meg mens han trer på seg solbrillene og putter lommeboka og mobilen i baklommene. Han legger vaktsomt en hånd på ryggen min mens han fører meg ut av hytta.
++*+*++
OMG CALONA AWW jeg kommer fortsatt ikke over hvor søte de er awh
omg Max er jammen innviklet wow, trist å ikke tro på kjærlighet amirite (og skjønne skjønne Ash da, som er desp etter oppmerksomheten hennes haha aww)
Dedikert til skjønneste @synnecathrine FORDI DU FUCGINGS LESER OG STØTTER ALLE BØKENE MINE OMFG TUSEN TAKK!! <333 LOVE YOU
Q: Noen forslag til hva gjengen kan finne på i løpet av de tre ukene?
Jeg spurte om 47 votes på det forrige kapittelet, men det er jo klart det ikke skjer når jeg publiserer et kapittel dagen derpå XD My bad! Hvis du leser dette og ser du ikke har stemt på det forrige kapittelet, så hadde det vært superkoselig om du tok deg to sek til å gå tilbake og trykke på stjerna :) Litt kjipt å la et kapittel henge etter i antall votes fordi jeg belønner både meg selv og dere med et nytt kapittel tihi, enig? Uten å kreve for mye, selvsagt. Gjør som dere vil!
Tuuusen takk for all støtten, omfg jeg blir helt overveldet over alle de søte ordene deres og bare det at dere leser bøkene mine er jo et mirakel omg
puss, ily <33