DAY OR NIGHT // 03 // MAX
"Joiner du vår bil den siste timen?" spør jeg Ashton i det vi stappmette går ut av buféen. Vi går ved siden av hverandre, hans brune skjorte gnissende inntil min blå olajakke.
Den varme sommersolen steker mot kinnene, og jeg blir glad av alle fargene sommeren viser her vi befinner oss utenfor den knæsj røde bensinstasjonen.
"Skulle gjerne, men jeg må kjøre," rister han beklagende på hodet, og sender meg et blikk som viser hvor trist han er. "Beklager."
De gyldenbrune bølgene svinger når han beveger på hodet, og de grønnbrune øynene hans komplimenterer den gjenkneppede skjorta som stramt sitter rundt overkroppen hans.
"Ikke tenk på det," rister jeg på hodet.
"Men herregud, jeg kan jo også kjøre," hører vi Calum bak oss, som straks har tatt oss igjen og går ved siden av Ashton. Ash nikker som om han hadde glemt det.
"Stemmer. Jeg er bare så vant til at jeg kjører dere rundt," smiler han.
"Hvis problemet er at du vil kjøre, kan du jo alltids kjøre min bil," foreslår jeg med et lekent smil, som får Ashton til å le.
"Så kan Leona sitte i vår," legger Calum til, og det desperate blikket han holder på Ashton får meg til å fnise. Tenk at noen kan være så avhengige av en annen person som Calum og Leona. Jeg begriper det ikke.
"Så du kan bli distrahert av henne mens du kjører? Nei, det skjer ikke," rister Ashton avvisende på hodet. Den solbrune gutten sender han et dovent blikk, før han i likhet med meg folder hendene sammen.
"Pleeease," ber vi begge i kor, og steller oss foran Ash så han ikke kommer seg videre.
"Jaja, fine," ler han, og holder hendene i været i en nærmest overgivende posisjon. Calum gir meg en high five, før han spretter tilbake til Leona igjen, som går litt lengre bak oss med de andre.
"Tipper Lubert blir glad for at du er med," tenker jeg høyt da jeg ser hvordan han står med potene oppå bilvinduet på den røde bilen foran oss. Halen hans logrer i det vi nærmer oss, og tunga henger ut av den vidåpne munnen.
"Kos deg i baksetet med bikkja!" roper jeg, løper mot førersetet og river opp døra før jeg setter meg inni. Jeg geiper til Ashton når han ført bak lyset står igjen med hendene spørrende i været og munnen åpen.
"Jeg skal ikke sitte bak!" ler han og løper til bilen, som jeg forter meg å kjøre ut av parkeringsplassen før han rekker å nå den.
Med underleppen strukket ut i et urettferdig ansiktsuttrykk, krysser han armene over brystet når bilen passerer han uten å stoppe. Jeg senker bilvinduene.
"Det blir bak eller på taket!" erter jeg, strekker meg over passasjersetet ved siden av meg og låser døren før han kommer inn.
"Hey!" hører jeg han rope, før han lett dunker på vinduet. "Dette er ikke det vi ble enige om!"
Det voksende smilet som leker på leppene hans er ubeskrivelig, og vanskelig å snu seg vekk fra uten å le.
"Du hørte hva jeg sa," sier jeg strengt, og hever haken for å vise at jeg ikke gir meg. Han sukker fra utenfor bilen, og går med hodet bøyd mot bakken til døren til baksetet. Han glir inn i setene, og sender meg et misfornøyd blikk jeg bare må le av.
Lubert hopper ivrig oppå fanget hans, og setter i gang å gni tunga mot ansiktet hans. Ashtons fnisende latter runger i den lille bilen.
"Men hallo, jeg vil kjøre!" stønner Ashton og dunker i setet mitt. Jeg ignorerer han, noe som får han til å sukke.
"La meg i hvert fall sitte foran, da. Jeg ble ikke med i denne bilen for å sitte så langt unna deg som mulig, heller," himler han lett med øynene.
Jeg snur meg bakover, så hodene våre er snudd rett mot hverandre.
"Makan til klaging! Visste jeg du kom til å bli sånn, hadde jeg aldri spurt om du ville joine meg," smatter jeg tullete, noe som får gutten til å både himle med øynene og fnise.
Jeg legger hendene på rattet igjen, og skal til å kjøre ut av bensinstasjonen da Ashton avbryter meg med å lene seg frem og legge de fuktige leppene sine på kinnet mitt.
Helt satt ut slipper jeg ut et gisp, og blir plutselig dyttet ut av bilen gjennom bildøra han tydeligvis har åpnet.
"Hey!" roper jeg når jeg kommer meg opp på beina igjen, men Ashton har hoppet frem i førersetet og stengt døren. Han geiper til meg gjennom vinduet, og det får meg til å snøfte irritert.
"Hallo, distraksjoner er ikke lov!" sukker jeg rødmende, men Ashton trekker på skuldrene.
"Det er heller ikke lov å bryte en avtale, som i dette tilfellet var at jeg skulle få kjøre."
Sukkende finner jeg veien til den andre siden av bilen, og setter meg inn i passasjersetet ved siden av han før han rekker å protestere. Ashton kjører ut på veien, og bak oss ser jeg de andres biler følge tett på.
Det går en stund hvor vi bare ser på veien som forsvinner under oss, og på den fine byen vi kjører midt i. Vi kjører over en bro, og det knallblå vannet under oss reflekterer den skyfrie himmelen. Herregud, sommeren i San Francisco er helt fantastisk.
"Ta til høyre her," sier jeg og peker foran oss, noe som får Ashton til å le.
"Jeg kan veien, ro ned," smiler han. Jeg nikker svakt før jeg ser bak oss igjen, for å se om Calum har tatt samme vei som oss. Rettere sagt for å se om Leona har husket å si ifra, eller om hun er for distrahert av kjæresten sin.
Både guttenes og Emily og Elizas bil glir fint etter oss, men så kommer jeg på at guttene trenger to vogner alene for å få plass.
"Ehh du er klar over at dere bare har med en vogn, ikke sant?" spør jeg og snur meg tilbake til Ashton. Han ser bekymringsløst på veien foran oss, og sender meg et kjapt blikk.
"Ehhh du er vel klar over at vi skal sove på et eget sted for kjendiser som opptrer?" etterlikner han meg, og den pipende tonen han har får meg til å slå han i skulderen.
"Au!"
"Som betyr at..." graver jeg. Jeg vet at CTT har gitt guttene (inkludert de som reiser med dem) plasser på et VIP-område, så ingen fans kommer og overfaller vogna deres. Men det forklarer likevel ikke hvorfor de har med en campingvogn for lite.
"Som betyr at det finnes hytter der," sier han, og legger ikke skjul på at han er sjokkert over at jeg ikke allerede vet det.
"Seriøst? Så vi hadde ikke trengt å ta med vogn?" utbryter jeg, en blanding av småirritert og gira.
"Altså, det er bare vi fire som har fått en vogn, så dere, Eliza og Emily må sove i vogner ved siden av," kniser han. "Ædda bædda."
"Så hvorfor har dere med en vogn i det hele tatt?" spør jeg uforstående. Jeg sender et blikk bakover, og ser hvordan den fargerike vogna vi malte på festivalen tre år tilbake humper bak den sorte sportsbilen deres.
Ashton trekker enkelt på skuldrene, "I tilfelle vi ikke vil sove sammen alle guttene."
Jeg myser med øynene og sender han et dumt blikk. "Hæ, hvorfor skulle dere ikke ville sove sammen? Nå synes jeg dere er litt vel bortskjemte, som tar med en vogn bare for å ha valgmuligheter."
Ashton sukker mens han himler med øynene.
"Jeg tenker på Calum og Leona."
"Åå," nikker jeg dumt og ser foran på veien igjen.
"ÆÆÆSJ," utbryter jeg så, og legger opprørt hendene foran ansiktet mens jeg prøver å presse tilbake bildene som dukker opp i hodet.
"Hvorfor spurte jeg i det hele tatt?" mumler jeg til meg selv, og Ashton ler nok en gang. Det er rart, det der - hvordan han alltid ler, men jeg likevel aldri blir lei av latteren hans. Den er så rullende og behagelig, og han virker så lykkelig når den slipper ut av leppene hans.
Vi svinger inn på en grusete vei, og kjører gjennom et tredekket område. Gleden som bobler i kroppen over å vite at vi nærmer oss får meg til å hvine.
"AAAH som jeg gleder meg!" klapper jeg i hendene, noe som får Lubert til å bjeffe og hoppe rundt i baksetet.
"Jeg også, fy faen," istemmer Ashton med et digert glis om munnen. Vi kjører ut på en stor vei igjen, og foran oss kan vi skimte alle vognene og teltene. For ikke å snakke om det store tivoliet, som blinker i pastellfarger.
"Men for faen, kjappa på nu!" maser jeg hysterisk, og Ashton setter opp farten så jeg slenges bak i setet. Bilbeltet holder meg fast, og jeg ler ukontrollert over den kilende følelsen som kommer av den høye hastigheten.
Vi svinger inn ved entréen, og kjører under den digre banneren som er satt opp over veien inn.
"Camp Tune Treasures 2019," leser Ashton opp, og senker vinduet når vi møter på mannen med afroen og den gule vesten som alltid står her.
"Velkommen til CTT, har dere billetter?" smiler mannen som hver gang vi kjører inn her, og gjenkjenner meg med en gang. Han rynker på brynene når blikket glir over til Ashton.
"Ashton?" spør han, og bestevennen min nikker sikkert.
"Plassen deres er lengst bort ved scenene, rett ved pariserhjulet," informerer mannen i den gule vesten.
Ashton nikker takknemlig med blikket på stedet mannen peker på, hvor vi så vidt kan skimte de røde hyttene.
Jeg rekker mannen billetten min, og han klipper et hull i den før han fester et gult armbånd rundt håndleddet mitt.
"Yaay, favorittfargen min," smiler jeg når han er ferdig med å feste det.
"Lucky you," tuller Ashton, og tar på seg solbrillene før han kjører inn på plassen.
"Dumt du ikke har u-gjennomsynlige vinduer, for jeg har glemt hettejakka i den andre bilen," mumler han, og passer på å forholde seg så anonym som mulig for at ikke noen fans skal se han og overfalle bilen.
Bak oss ser vi de to andre bilene få de samme instruksene som oss, og straks er hele gjengen på vei til de små hyttene jeg aldri har visst hva brukes til før nå. Noen fler vakter står ved porten inn til området alle hyttene befinner seg på, og ber om Ashtons legitimasjon før vi slippes inn.
"Husker jeg riktig, har vi fått hytte nummer fire," sier han, og sender meg et ventende blikk som om han vet hva jeg skal til å si.
"IIIk, det er jo favorittallet mitt, jo!" hviner han med den pipende stemmen igjen, som nok en gang får meg til å dulte borti han.
"Jeg kjenner deg alt for godt," mumler han smilende da jeg innrømmer at det var akkurat det jeg hadde tenkt å si. Vel, bare litt mindre... Pipete.
"Det gjør du," bekrefter jeg. Bilen stopper utenfor en tom hytte med det nydelige tallet malt på veggen.
Jeg hopper ut og hjelper Ashton med å parkere vognen min med å vinke. Han parkerer den like ved inngangen til hytta, som han fikk nøkkelen til av afro-vakten.
De andre kjører inn etter oss, og Emily og Eliza parkerer den svarte vognen sin så den står på den andre siden av guttenes inngang. Det er godt om plass foran hytta, så guttenes fargerike vogn har ingen problemer med å få plass foran vår. Den er parkert så vognene våre skaper en opp ned L-formasjon.
Den deilige lukten av nyklipt gress gir meg en skikkelig sommerfølelse, og jeg kan akkurat se solen gå ned bak tivoliet vi befinner oss rett foran.
"For en luksusplass, hva faen," beundrer jeg målløst, og studerer den fargerike himmelen solnedgangen skaper.
"Se, vi har både grill og bål!" roper Luke ivrig, og nærmest hopper opp og ned når han løper til utstyret som står foran inngangsdøra til hytta.
"Gjett hva vi skal gjøre i kveld mens vi ser på solnedgangen, da," fortsetter han, og dumper ned på gresset ved det utente bålet.
"Men aller først må vi inspisere hytten," bestemmer Michael, og det blonde hodet hans hopper mot den nymalte hytten. Han lirker opp enda en nøkkel fra bukselomma på de sorte jeansene, og låser opp døra uten å vente på noen andre.
"OH-EM-GEE, sjekk ut!" hører vi når han er forsvunnet inn, og det får alle andre til å løpe til hytta også. Vi blir møtt av et koselig kjøkken, med et ordentlig kjøleskap og komfyr. Hytten er fancy, men har fortsatt camping-følelsen når alle møblene som kan er laget av brunt tre.
Vi går gjennom kjøkkenet, og går inn i en knøttliten stue med en liten, beige sofa.
"TV?!" roper Michael gira når han ser at en grå kasse-tv er plassert på stuebordet.
"Det her kan jo ikke kalles camping en gang," glipper det ut av Luke, som lener den høye, slanke kroppen mot den rødmalte treveggen. Jeg kommer fortsatt ikke over hvor langt håret hans er, eller hvor mørkt det har blitt.
Et lite bad finnes også, og til slutt kommer vi inn til soverommet.
"Neimen kor koooselig," fleiper Emily, som jeg ikke har lagt særlig merke til før nå. De brune øynene hennes studerer det knøttlille soverommet, som består av to køyesenger og to klesskap. Det er så lite at ikke alle får plass til å gå inn på rommet samtidig, så noen står utenfor døra og titter inn.
"Køyesenger?" ler jeg, men guttene bare trekker på skuldrene uten å bry seg.
"Hadde jeg vært dere hadde jeg sovet i campingvogna, og hatt dobbeltsengen der for meg selv," fniser jeg ærlig.
"Hallo, vi kunne ikke akkurat forventet så mye mer, da. Det er jo bare en hytte," sier Ashton voksent.
"EHHH jo, den TVen i stua gjorde forhåpningene mine litt for store," motargumenterer Michael, som beskjedent setter seg ned i en av underkøyene.
Plutselig lukter det røyk, og gjennom det firkantede vinduet ser vi Eliza, Leona og Calum fikle med et bål som nå brenner. De har lagt tepper og pledd rundt bålet, og plutselig stormer alle ut igjen.
Selv etter det korte kvarteret vi har vært på oppdagelsesferd i hytta, har det blitt litt kaldere i lufta. Solen gjemmer seg bak karusellene, og den skyfrie himmelen gjør så temperaturen synker gradvis. Vi setter oss ned rundt den lille flammen.
"Det der var et skikkelig pysete bål," påstår Michael, som sender flammene et uimponert blikk.
"Fortell det til den tyske slektningen din," oppfordrer Calum, som ofrer den rosahårede jenta et tullete blikk. "Hun er bålsjefen."
"Siden når?" spør hun med et dumt blikk på den brune gutten, som sammen med Leona har gått til den røde bilen noen meter unna oss. Den er fortsatt opplåst, så Leona drar opp bagasjedøra uten hindringer.
Calum står ved siden av henne med armene krysset over brystet sitt og gnir hendene langs overarmene, som om han fryser.
Leona rekker han den grå hettegenseren som tidligere var hans, og han får med ett et overrasket uttrykk over at hun har tatt den med. De kommer tilbake til oss, og setter seg ned mellom meg og Michael.
"Den er jo alt for liten," sukker Calum når han trekker det grå og sorte stoffet oppover armene, og klarer akkurat å dra opp glidelåsen.
"Du hadde vel ikke muskler når du brukte den sist," fniser Leona og retter på hetta hans, og alle de andre skrukkete stedene. Calum rødmer litt av det hun sier.
Men hun har vel rett, for jakkas tynne stoff klemmer stramt rundt Calums armmuskler og brystkasse. Jeg kan forstå hvorfor jenter synes han er vanskelig å snu blikket vekk fra, det må jeg innrømme.
"Men herregud, så bra den fortsatt ser ut på deg," smiler Leona når hun trekker hendene til seg igjen. Jeg kan to plasser bortenfor se hvordan Calums beundrende blikk hviler på Leona mens hun studerer jakka som sitter på kroppen hans.
"Kødder du? Den er jo for liten," sier han, og strekker på armene for å understreke poenget sitt. Leona snøfter over hvor flau han blir over å ha på avslørende klær. Hvis en hettegenser i det hele tatt kan defineres som avslørende.
"Nei, absolutt ikke," benekter hun, som i motsetning til kjæresten har greie på klær.
"Du har ingen jakke jeg kan låne, da?" fleiper Ashton ved siden av meg, og gjør narr av kjæresteparet. Jeg fniser sammen med han.
Vi har så lik humor at det nesten er skummelt.
++*+*++
aah vennskapet(+) til Ash og Max er seriøst så goals at jeg dævver. #maxton og calona på sitt beste
OMG CTT IVE MISSED U
Leona på bildene der oppe^^ har lagt til et likens bilde med Max i det forrige kapittelet, bare å sjekke det ut (btw helt scary hvor like max og jeg er. sitter her og skriver med samme hårfrisyre, lik jakke og bukse og samme choker som hun har på bildene i kap 2 wow)
Har bestemt meg for å dedikere kapitlene til de mest aktive leserne foresten! Så hvis du vil ha en shoutout, så er dette din sjanse :* Dedikerte dette til @booksismythang FORDI DU ALLTID KOMMENTERER OMG TUSEN TAKK! <33
Tuuuusen millioner takk for 500 følgere btw! Helt kokko at jeg har kommet så langt, jeg har jo tross alt bare skrevet fanfics om et middels populært band haha? psycho, men jeg er sååå takknemlig! Jeg aner ikke hva jeg skal gjør for å vise dere hvor mye det betyr for meg, men så langt får dere nøye dere med dedikasjoner og et nytt kapittel <3 ilysfm
Vi har 47 votes på begge de første kapitlene, får vi til det på denne også?
puss, ily