Jeg grep tak i hetta mi og dro den på. Jeg frøs ihjel. Dette er garantert den verste ideen av alle ideer i hele verden. Jeg sto ved bussholds-plassen og blåste i hendene for å varme dem. Bussen til Malmö kommer om nøyaktig 3 minutter, og klokken er 22:54. Det var helt blekk mørkt. "Dude se," hører jeg noen hviske. Jeg snudde meg mot retningen stemmen kom fra. Jeg skimtet to personer, fra den stemmen tror jeg de er gutter. Men jeg ser ikke mye av dem, siden som sakt, det er blekk mørkt. "Hvem er hun?" hører jeg en annen stemme, og jeg har hørt de stemmene før..
Et sterkt hvitt lys blir skrudd på, og det peker mot meg. Jeg myser med øynene og blir nesten helt blind av det. Baggen min detter ned i bakken, og jeg er i ferd med å skrike. "Dn? Hva faen gjør du her?!" sier stemmen. Lyset roer seg ned i ett hakk, men skrur seg ikke fult av. Jeg drøyer med å åpne øynene, men til slutt sperrer de seg opp. "Omar? Ogge?" måper jeg. "Alle leter etter deg!" sier Omar små irritert. "Kom! Vi må få deg hjem, alle kommer til å bli utrolig glade!" sier Ogge rett etter. "Vell, ikke alle.. Ikke jeg i hvert fall.." sier jeg lavt.
"Dn," sier Omar seriøs og drar meg i armen. Jeg røsker den til meg, og plukker opp bagen min fra bakken. "Dere kan gå, jeg tar bussen." sier jeg i håp om at de blir lurt til at bussen jeg tar drar hjem over. "Men bussen som kjører hjem over til deg, kjører bare fra 05:00 til 21:59?" sier Ogge plutselig. Noen ganger hater jeg når de vet nøyaktige tall og tider.. Bussen kjørte plutselig forbi. "NEI! VENT!" hyler jeg og veiver med hele meg.
"Flott.." mumler jeg irritert. "Så du skulle til Malmö, du?" spør Omar og setter hendene i kryss over brystet. "Hva bryr det deg? Du var jo bare irritert siden du måtte lete etter meg, var du ikke? Pluss at alle hater meg, siden tydeligvis syntes Lovisa og Felix at jeg er en såkalt player." sier jeg og ser stygt på dem. De hater meg jo, så hvorfor er de her da..? "Lovisa og Felix? De kan bare brenne i helvete. Felix overdriver masse nå i det siste, og Lovisa gjør alt for å få tilbake Felix, ingen hører på noen av dem by the way." sier Ogge.
Ogge har alltid vært snill mot meg, som en overbeskyttende bror, på en grei måte. "Unnskyld. Om jeg hørtes veldig irritert ut i ste, jeg var bare oppgitt om at vi lette over alt uten om her, og det var her du var.." unnskyldte Omar seg. Jeg smilte og slapp baggen min. Jeg gikk mot dem, og alle tre klemte en gruppe klem. Hodet tkø Ogge vilte på mitt. Omar var litt lavere enn Ogge, men fortsatt høyere enn meg.