Jeg skal ignorere Isac, i hele dag. -var det første jeg tenkte på da jeg sto opp. Jeg fant fram noen passende klær mens jeg faktisk pusset tenna. Frokost orker jeg ikke uansett.. Jeg gikk inn til bade og skylte munnen, og vasket ansiktet.
Jeg og Felix er, bare bestevenner.. Skjipt. "Så, hva skjer med deg og Isac?" gliste Marthe drømmende. "Ingen jævla ting," svarer jeg irritert. "Hvorfor så gretten? Visste ikke at du er et B-menneske?" spurte hun små forvirret.
"Jeg er ikke et B-menneske, bare jeg hater Isac." sier jeg enda mer irritert. "Trodde du likte han, jeg?" sier hun som om det var et spørsmål. "Om du beundrer han som om han var en gud, så gjør ikke alle rundt deg det samme." svarer jeg.
Litt frekt å si, men jeg vil ikke være pingla lenger.. Jeg vil være den alle liker, men samtidig den alle er redd for å havne i trøbbel med.
-----------------------
Det har gått nesten tre uker, og alt er som planlagt. Badass, det er det folka kaller meg. Felix vil elske det! Og ikke minst, han vil elske meg.
"Du har forandret deg.." mumla Marthe da hun gikk forbi meg. Hun skubba borti skulderen min med vilje. Å, det skulle hun ikke ha gjort. "Jasså, blondie? Hva med litt mindre silikon og mer naturlighet?" sa jeg og snudde meg mot henne.
"Du er den siste som skal prate om naturlighet, søti." gliste hun. Ja, hun kan være virkelig stor i kjeften, not a big surprise. "Ja, faktisk. Get over it 'a. Hvis Isac liker meg, trenger du ikke klage så fælt." svarte jeg spydig og dyttet svakt i henne.
"Hvem sa at kjæresten min liker deg?" spurte hun og lagde furtelepper. "Hva? Din? Jug mer'a!" svarte jeg litt knust, og sjokkert. Jeg likte jo Isac bitte litt.. "Ja, hennes." hørte jeg bak fra. Isac.. Jeg fikk frysninger ned over ryggen på grunn av den ufølsomme og kalde stemmen hans.
Jeg ristet på hode og løp ut skolen. Værste dagen på lenge.. Jeg løp det forteste jeg kunne mot skolen til Felix. Videregående skole.
"Felix!" jeg løper inn i armene hans. Og jeg kjenner straks to hender dra meg tett inntil. Felix's armer. "Hva gjør du her?" spør han mykt og stryker meg ned over ryggen. "Alt er ødelagt.. Jeg prøvde å få deg mer intrisert i meg. Men jeg mistet min bestevenn. Og-og jeg har blanda følelser.." sukker jeg.
Selv om han er bad, har han fortsatt følelser, og er snill..
Beklager, fikk mobilforbud. Det eneste jeg sier om meg selv er: R. I. P.