The boss and me

11]Drita sjøstjerne

00:58

"Du kan ikke mene at frosker ikke er søte!" sa jeg helt seriøs til mannen som sto foran meg. Han lo av det jeg sa og jeg ble mer irritert. Jeg la hendene i kryss og presset bryna mine sammen. Hvordan hadde dette skjedd? Her sto jeg ved baren, ganske så drita, og diskuterte med en fyr jeg ikke ante hvem var. Dette var liksom det som ikke skulle skje denne kvelden! Jeg skulle jo gå hjem tidlig!

"Jeg går opp til hotellrommet nå" sa Atlas kjapt til meg og skulle til å gå videre før han stoppet opp av det fyren sa til meg.

"Du er søt" sa han og smilte. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere. Med et sinne av at han ikke likte frosker og at jeg ikke likte komplementer og klissete sjekkereplikker, rynket jeg på nesen.

"Hvem er du?" sa plutselig Atlas. Jeg myste på han. 

"Felix" sa han kort. 

"Aw søtt navn" sa jeg og smilte. Det mente jeg oppriktig. Atlas så på meg og deretter på han.

"Jeg synes du bør være med meg" sa Atlas. Jeg så brått opp på han som et spørsmåltegn. Jeg ville jo være her lenger!...Selv om jeg egentlig ikke burde. Men om jeg kom til hotellrommet når Atlas sover, så trenger jeg ikke dumme meg ut foran han.

"Nei, du kan gå opp" sa jeg. Jeg vet ikke hvordan han reagerte til det jeg sa fordi jeg ikke så på han. Fyren som sto foran meg så på han og kremtet.

"Jeg må fikse noe.." sa han og gikk. Jeg så forvirret på han uten at han i det hele tatt så på meg, og gikk vekk. Hva faen? Atlas lo lavt og begynte å gå han også. 

"Veldig morsomt!" sa jeg og trampet etter han. Amalie og Casper var fortsatt i baren men begge flørtet med noen. Jeg himlet med øynene. Det var Atlas som hadde skremt han vekk! 

"Hva?" sa han og jeg ble mer irritert. Jeg stoppet og gå mens jeg ga han et surt blikk.

"Alt er din feil! Jeg kunne hatt det gøy hele natten!" sa jeg og la hendene i kryss. Han snudde seg mot meg og la hodet på skakke. 

"Du er klar over at vi deler hotellrom sant? Jeg har ikke veldig lyst at du skal komme inn med flere fyrer" 

Jeg rynket på nesen.

"Jeg gjør ikke sånt", jeg begynte å gå igjen, "Hadde ikke forundret meg om du hadde gjort det" sa jeg lavt da jeg passerte han. Som den kvinnen jeg er, gikk jeg fort videre til hotellrommet og lot han bli værende i gangen. 

"Hva mener du?" sa han og små løp etter meg. Jeg svarte ikke og konsentrerte meg om å finne nøkkelen i vesken min. Da jeg fant den, låste jeg opp og begynte å ta av skoene mine. Det var et helvete. Hvorfor måtte converse være så vanskelig å ta av? Jeg stønnet og Atlas så opp på meg. 

"Kan du hjelpe?"spurte jeg mens jeg la meg flat på sengen og strakte ut foten. Ved dette øyeblikk hadde jeg helt glemt at jeg hadde på kjole og lå på sengen med ganske spredte ben. 

Han stilte seg foran meg ved sengen og så ned på meg. Jeg kunne ikke tyde han. Han svelgte og tok tak i foten min og begynte å løse knuten. Mens han gjorde dette stirret jeg på fingrene hans, mer spesifikt på tatoveringene hans. Plutselig dro han til og skoen forsvant på gulvet. 

"Jeg vet hvem du er" sa jeg rett ut og etterpå angret jeg. Han sluttet å tukle med den andre skoen og så brått ned på meg. Jeg følte på en måte at øynene hans ble mørkere men kanskje det bare var lyset.

"Og?" sa han og forventet at jeg skulle si mer. Han dro av skoen min uten å fjerne blikket fra meg.  

"Er det derfor jeg fikk jobben. Eller husker du meg ikke?" spurte jeg. Han myste på meg. Plutselig åpnet døren seg og Amalie og Casper tittet inn. Atlas hadde ikke låst døren.

"Oi, faen unnskyld"sa Casper og Amalie måpte uten å si noen ting. Atlas så forskrekket på dem og Casper måtte dra Amalie ut av døråpningen og smalt døren igjen. 

"Nei vent! Det er ikke-" begynte Atlas men han rakk ikke si noe mer. Jeg fikk latterkrampe. Så jævlig morsomt. Her lå jeg som en drita sjøstjerne og han sto bokstaveligtalt mellom beina mine. 

"Det er ikke morsomt" sa han irritert men jeg fortsatte å le.

"Tenk så klein stemning det blir i morgen da!"sa jeg og lo til jeg nesten fikk krampe i magen. Han gikk en tur på badet og jeg bestemte meg for skifte til en t-skjorte og noen pysj-shorts. Da han kom ut igjen, gikk han med en hvit t-skjorte og pysjamasbukser.

"ÅÅ så søte"sa jeg og lo. Han himlet med øynene.

"Det er fordi du er her". Jeg myste på han. 

"Jeg går i shorts, det er nesten det samme som en boxer", jeg merket nå at jeg måtte prøve å holde munnen lukket. Jeg var for full og det virket nesten som om han var helt edru. Tenk hvor flaut det ble for meg i morgen! Han visste til og med at jeg visste hvem han var. Så jævlig flaut om han ikke husket hvem jeg var.

Han dro ned pysjamasbuksene og jeg sperret opp øynene. Det var også mye blekk på låret hans men jeg var for trøtt til å se hva tatoveringen var. 

Han slukket lyset og jeg la meg til rette i den store sengen. 

"Natta tingeling"