2] Vekkerklokke-helvete

960 5 0
                                    

4 år senere
Sang: My life- Billy Joel
09:17

«Faeeenn» ropte jeg mens jeg hev vekkerklokken min i veggen. «Faen jævla vekkerklokke helvete»

Jeg skulle på et utrolig viktig jobb intervju idag og det var så utrolig typisk at den vekkerklokken akkurat gikk tom for batteri i natt. Jeg snublet ut av sengen og tok på kaffemaskinen.

Ja, kaffe er det viktigste.

Jobben jeg skulle på intervju på var en stilling der man skulle svare på Mail og kundetelefoner for en bedrift som selger leiligheter, dyre leiligheter. Og lønnen var svært stor.

Jeg så ut som et vrak da jeg så meg selv i speilet på badet. «Åhhh!!» skrek jeg frustrert og holdte på å dra håret av meg.

Fort tok jeg på noe mascara og blush mens jeg åpnet klesskapet mitt som sto midt i stuen. Leiligheten min var ikke stor , men den var midt i byen, noe jeg verdsetter mer.

Jeg fant fram et par dressbukser og en bluse.

5 minutter

Kaffen pep og jeg helte den over i en kopp jeg kunne ta med. Videre løp jeg til gangen og tok på en kåpe, åpnet døren og..

Sko

Hvem faen glemmer sko?

-

«Unnskyld meg?» sa jeg stresset over at jeg var 4 minutter sen. Damen bak disken så opp på meg med et surt blikk.

«Hva er det?» sa hun og så ned på pcen sin igjen.

«jeg skal på jobb intervju her»

«Det er forsent nå». Jeg sank litt sammen der jeg sto og så fortvilet rundt meg. Det var en dame, litt eldre enn meg, som gikk ut fra et kontor. Jeg gransket henne.

«Tusen takk Mr. Smith! Håper jeg ga et fint førsteinntrykk» hørte jeg damen si. Jeg sperret opp øynene mine. Det var sikkert hun siste! Uten å si noe mer til damen bak disken løp jeg bort mot kontoret.

Rett før døren lukket igjen fikk jeg røsket den opp.

«Du kan ikke gå inn der?» hørte jeg damen si etter meg. Uten å høre på henne så jeg meg rundt i det nydelige kontoret. Alt var rent og det var fone malerier på veggene. Det var også store vinduer som viste den fine byen.

Så så jeg på mannen som lente seg til kontorpulten og så spørrende på meg. Og det var da det traff meg

Han var sinnsykt deilig

«ehm hei» sa jeg forfjamset. Jeg listet meg inn på kontoret og lukket døren forsiktig bak meg. «Har du noen minutter?»

Han myste på meg uten å si noe. Håret hans var like mørkt som øynene hans. Han hadde også mørke øyebryn og skarpe kjevebein. Øynene mine førte nedover kroppen hans. Han var i kledd dress. Svart dress med hvit skjorte og et svart slips.

Han virket også ung til å være sjef på et sted som dette.

Plutselig bevegde han på seg. Jeg skvatt og så opp på han igjen mens han gikk bak pulten sin.

«Du er en av de som var sen, er du ikke?» sa han mens han skrev noe på papiret.

«Jepp!» sa jeg og forsto at det hørtes litt dumt ut.

«Vel, ehm vekkerklokken min funket ikke og det er så typisk fordi den har funket helt til i natt. Jeg tror det var fordi at batt-«

«Jeg skjønner» sa han og jeg ble stille. «Jeg har desverre ikke tid til flere. Du kom for sent».

«Vær så snill! Jeg er perfekt for denne jobben!» sa jeg og gikk mot pulten hans. Han lente seg tilbake i stolen.

Han så opp på meg igjen etter stillheten. Gransket meg fra topp til tå. Deretter så han ned på papiret sitt igjen. Jeg svelget hardt. Kinnene mine ble varme av granskingen hans og jeg følte meg ukomfortabel.

«Greit»

Jeg smilte bredt og satt meg ned på stolen foran pulten. Nå ble jeg plutselig mer stresset fordi jeg visste at jeg nå bare hadde en minimal sjanse for å få jobben.

Jeg tok opp vesken min som hadde alle dokumentene. Da jeg skulle legge den på pulten, glapp jeg den og alle papirene fløy over gulvet.

«Faen»hvisket jeg mens jeg prøve å samle alle sammen opp igjen. Jeg måtte lene meg ned på gulvet og jeg forsto sent at jeg hadde stått med rumpen mot sjefen.

Dette var jo en god start.

«Jeg har jobbet i cafe i mange år, har fullført videregående skole og har studert markedsføring. Jeg leter nå etter en jobb som denne for å støtte studiene, som kan gjøre at jeg lærer mer»

«Du begynner i morgen klokken 08:15. Vær presis denne gangen». Han begynte å pakke sammen tingene sine. Jeg kunne ikke tro det og så overrasket på han.

«Mener du det?» sa jeg og måpte.

«Ja, jeg må videre på møte. Mer informajson får du i morgen». Han reiste seg fra stolen og gikk mot døren. Jeg smilte og la arkene i veksen min.

Jeg er faen meg god.

Han åpnet døren og holdte den oppe som et tegn på at jeg måtte ut. Jeg smilte til han da jeg passerte han i døråpningen.

«Tusen takk!»

The boss and meWhere stories live. Discover now