Ine og badboyen

10. Gravid?

Oliver gir meg et klask på rumpa. "Det er ikke siste gang vi har sex, for å si det sånn!".

Vi kler på oss. Igjen og igjen tenker jeg på det han sa. At jeg kan være gravid. Det skremmer meg, men samtidig kan jeg ikke ta sorgene på forskudd. 

Jeg må snakke med Joakim. 

Kanskje vi kommer oss ut i løpet av morgendagen, kanskje til og med i dag? Jeg blir glad av tanken, nesten litt rørt faktisk. Joakim som redder meg og den andre jenta ut av dette huset, nesten som i et eventyr.

***

Jeg og Joakim ligger i dobbeltsenga mens vi holder hender og snakker litt. Og koser litt. Det har nesten blitt vårt faste sted, den eneste plassen hvor vi kan få være i fred.

"Du, Joakim. Det var noe Oliver nevnte i sted som jeg ikke klarer å la være å tenke på." I løpet av et par sekunder forandres smilet hans til et alvorlig blikk.

"Han nevnte at kanskje jeg kan være gravid. Jeg er så dust! Jeg har ikke tenkt tanken engang! Hvordan kunne jeg la dere komme inni meg gang på gang uten å en gang tenke på konsekvensene!"

"Ine, det er ikke din feil! Ingenting her er din feil!"

Jeg ser at han blir bekymret. Blikket hans farer bort fra meg. Han forsvinner i sine egne tanker for en kort stund før han sier noe.

"Jeg lover, jeg skal få deg ut av dette forbaskede huset!" Han stirrer meg dypt i øynene. "Du fortjener ikke dette! Ingen fortjener dette! Jeg skal få deg ut så fort som mulig! Med en gang det skjer, tar du en graviditetstest, så vi får vite om du er gravid." Han er bestemt. 

"Unnskyld Ine! Vi har jo ikke tenkt på prevensjon engang!" sier han frustrert og river seg selv i håret. Jeg kan se at han nesten banner på seg selv. 

Men, det eneste jeg klarer å fokusere på er hvor kjekk han er. Han ser ut som en ekte badboy der han ligger og er sint på seg selv. Før jeg vet ordet av det, legger jeg hånda på brystet hans og stryker han nedover den veltrente magen. Jeg kan se at han spenner kroppen, noe som får meg til å ville kle av ham hvert eneste klesplagg og bare føle hele ham. 

Jeg legger meg over ham og presser leppene mine mot hans varme og myke. Armene hans legger seg rundt livet mitt og jeg føler at jeg blir kåtere for hvert sekund. Han er så varm og ... Perfekt, at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Alle bekymringene er borte, det eneste jeg fokuserer på er ham. Plutselig dytter han meg vekk. Jeg prøver å presse i mot, men selvfølgelig er han mye sterkere enn meg. En skuffelse tar over kroppen min. Hvorfor gjorde han det? Vil han ikke ha meg?

"Ine, nei. Ikke nå. Hvis du vil komme deg ut fortest mulig, kan vi ikke bare leke og gjøre det vi vil. Skjønner du?" sier han bestemt.

Åh, hvorfor må han være så fornuftig!? Noen ganger er det best å være dum, ihvertfall i nåtiden. Etterpå er det kanskje ikke så bra lenger, men jeg er ikke en person som tenker veldig langt.

"Skjønner?" gjentar han, nå med hevet stemme. Jeg kan ikke annet enn å nikke.

"Ok. På torsdager drar vi guttene som oftest ut for å handle inn matvarer og andre nødvendigeter. Jeg kan finne på en unnskyldning til å ikke bli med, slik at vi kan stikke. Jeg regner med at det går greit, bortsett fra at vi ikke har bilen, så vi blir nødt til å gå," forklarer Joakim. Jeg får se nye sider av ham hele tiden - Dette er åpenbart den smarte siden.

"Torsdag? Er det lenge til?" spør jeg. Som sagt, døgnrytmen min finnes ikke lenger, så å telle dager har vært umulig. Joakim ler litt. "Nei, det er i morgen. Perfekt timing."

Så det er onsdag i dag altså. Jeg ble kidnappet på en fredag. "Men hvor skal vi dra? Etter at vi har rømt liksom?" spør jeg. Jeg ser på Joakim at det ikke er noe han har tenkt på. Han finner likevel på en plan relativt raskt.

"Vi er utenfor byen. Det tar sikkert rundt en dag å gå til byen i vanlig tempo, så det kan vi klare før det blir kveld. Når vi kommer til byen, må vi komme oss til politistasjonen så fort som mulig."

Vi snakker litt om andre deler av rømmingen, som hvordan vi skal få ut den andre jenta og hva vi må ha med oss. Joakim ser ut til å ha ganske god kontroll på alt, noe som får meg til å føle meg trygg. Når vi legger oss, sovner Joakim med en gang, mens jeg blir liggende å tenke en god stund. Hvordan blir det å komme hjem? Hva skal jeg si til familien min? Og hva skjer med meg og Joakim?