Mørke dager har dratt med seg en tyngde jeg ikke vil ha, du er ikke velkommen lenger. Du var med på å forme meg som menneske, minke tanker og forhold til de nærmeste.
Du var med å gjøre nærmeste til fremmede og fiender. Jeg identifiserer meg med deg, du er håpet i fremtiden, men du er tyngre enn du gleder.
En fullhet jeg ikke vil ha, etterfulgt av skam og skyld. Av og til så spør jeg hvorfor valgte du meg. Men kanskje du var et valg jeg tok, jeg tok deg med i alle de små beslutningene. Et litt tynnere lag, bare litt mindre, et ekstra nei her og der. Var det jeg som skapte deg, eller kom du snikende. Har du vært der siden barndommen, eller var det da du ble dyrket.
Var det mamma? Var det meg? Var det dansen, eller vennene, eller kanskje jeg ikke skal skylde på noen. Men kanskje det var noens skyld. Kanskje er det mamma?
Jeg er så sur for at hun gjorde det mot meg, av og til tror jeg det var med vilje, at det var hennes måte å kontrollere, eller fikse, kanskje målet var å begrense, jeg vet ikke jeg skjønner ikke. Hvordan så du ikke hvor ødeleggende det var, usikkerhet er smittsomt, spesielt når du vokser opp med den planta dypt inn i sjelen.
Jeg vil ikke bli gammel og se tilbake på deg, og vite at jeg var deg, jeg var syk, men jeg vet ikke hvem jeg er. Jeg ser deg steder du ikke er, jeg ser deg i gode venner, og gamle minner, og alle de jeg brøt meg bort fra, de jeg skuffet som trengte meg. Jeg ser deg i skolearbeidet og alle samtalene jeg ikke husker, og filmene jeg ikke vet hva handler om. Jeg ser deg i fremtiden, og jeg ser deg i mine siste dager. Jeg ser deg i mammas tårer etter døden, og jeg ser deg i mamma, og jeg ser deg fremtidige generasjoner.
Jeg vet ikke om jeg kjemper med deg mot meg, eller kjemper alene mot deg, men jeg kjemper og jeg taper for hver dag jeg ikke ber om hjelp. Jeg trenger at du griper hele meg og skader meg til det er synlig, til mine hender rister, og min kropp er kald, og mine øyne er bedøvet, så noen ser at jeg lar deg vinne. Vær så snill, bare vinn, hvis ingen ser deg på veien, så dra meg ned i døden og la meg hvile
