Kapittel 8

5 1 0
                                    

Denne starbucks shopen var stor. Større en den i Oslo og den er ganske stor synes jeg, men ikke nå lenger. I tilegg var det mye biligere. Mens jeg sto å så på menyen kjente jeg noen som prikket meg på ryggen. Jeg snudde meg rundt og der var han igjen. Ja det var camron igjen.
- Hei, sa han.
- Hei, sa jeg.
- Hva gjør du her, spurte han.
- Kjøpe en starbucks, svarte jeg.
Jeg kjente jeg ble fylt meg kjærlighet. Han var så kjekk.
- Å ja det burde jeg skjøt, sa han. - Men siden du er her så kan jeg jo spørre deg om du vil komme på fest hos meg i kveld kl.21:00 i det store hotele vedsiden av parken.
- Ja, selfølgeli vil jeg det, sa jeg og kjente at jeg gledet meg sikelig. Jeg er nødt til å komme, for jeg vil ikke miste denne store sjansen til å endelig få en ortlig kjærste. En som bryr seg om meg og gjerne vil være med meg overalt. Men en ting med den festen er jo at vis jeg skal ditt må jeg si det til mamma. Og hva kommer hun til å si når jeg sier dette: du mamma jeg møtte camron dallas i dag og bare lurte på om jeg kunne dra på en fest hos han, han er på et hotell like borten for parken.

Aldri i livetWhere stories live. Discover now