Sesong 1, del 3
Sang:Bad guy- Billie Eilish
C A R T E R
<Klasserommet>
14;22
"Da husker dere å gjøre leksen til i morgen. Middag er klokken fem" sa norsklæreren mens folk begynte å pakke sammen. Klassen min var faen meg den verste. Jeg reiste meg opp fra pulten min og begynte å gå ut av rommet før alle de andre skulle gjøre det.
"Vent til jeg er ferdig å snakke"sa mannen strengt. Uten å snu meg til han, løftet jeg fingeren i været og folk lo mens jeg røsket døren opp og trakket ut av rommet.
Fuck han
Jeg gikk raskt mot rommet mitt. Eller rettere sagt vårt. Fyfaen det skulle bli godt å legge seg. Jeg var så jævlig trøtt etter hele denne dagen. Masse nye folk, masse skole og masse mas. Døren var allerede låst opp da jeg kom, noe som betydde at Oliver var der.
Jeg åpnet den og sperret opp øynene da jeg så masse politifolk rote i tingene mine.
"Hva faen?!"sa jeg og alle snudde seg mot meg.
"Vi har rett til å se igjennom alt i dette rommet. Er du Carter Lee?"spurte hun ene damen. Jeg nikket mens jeg så forvirret på de.
"Du må til rektor"sa hun.
"Har jeg gjort noe?"spurte jeg mens jeg så de heiv ut alt i skapene.
"Må jeg følge deg dit eller?" spurte hun igjen. Jeg ristet på hodet og gikk ut av rommet. Hva i helvete? Jeg hadde faen ikke gjort noe. Det hadde gått en dag og jeg hadde allerede kommet i trøbbel, nå kom iværtfall foreldrene mine til kikke. Jeg visste ikke hva jeg hadde gjort engang!
Da jeg gikk bort mot rektors kontor tenkte jeg på alle mulige ting jeg kunne ha gjort. Var det på grunn av at jeg hadde slått i veggen i natt? Nei, det kunne faen ikke være det.
Jeg banket på døren og jeg hørte en stemme si "kom inn". Da jeg gjorde det, så jeg en mann sitte bak en pult og Oliver sitte på en av de to stolene på andre siden av pulten. Hadde han noe med dette å gjøre?
"Hva faen skjer?"sa jeg mens jeg satt meg ned. Så tenkte jeg over det jeg hadde sakt og kremtet, "Hva skjer?"
Jeg så på rektor som hadde hendene i kryss og så over på Oliver som så veldig sur ut.
"Noen kom inn og sa at Oliver så unormalt rød ut i øynene i går kveld. Vet du, Mr. Lee, om han har tatt noe? Vær helt ærlig med meg nå"sa rektor og gransket meg. Jeg svelget hardt'. "Husk, svaret ditt nå påvirker helsen til Oliver videre"
Jeg så bort på Oliver som ikke så på meg, selv om jeg vet han visste jeg så på han. Jeg kremtet og tenkte hardt på hva jeg skulle si.
"Oliver var med meg i hele går. Om han hadde røyket måtte han ha gjort det når jeg dusjet, noe som er umulig fordi han virket helt normal da jeg kom ut"sa jeg. Oliver så ned i fanget sitt og så opp på rektor igjen.
"Ser du?"sa han og stønnet. "Kan jeg gå nå?"
Rektor gransket meg i noen sekunder til, før han nikket. Begge reiste oss og Oliver gikk foran meg ut døren og videre nedover gangen. Jeg dro tak i hettegenseren hans og dro han til meg. Han skulle faen ikke bare få gå etter dette. Oliver snudde seg mot meg og hans iskalde øyne møtte mine.
"Hva faen?"sa jeg. Han så sliten ut. Blåmerket som hadde vært på kjeven hans hadde gått fra blå til lilla og så mindre hovent ut enn i dag tidlig.
"Takk"sa han og smilte bredt. Han klappet meg på skulderen mens han gikk videre nedover gangen. Jeg så overrasket på han da han forsvant rundt et hjørne. Var det virkelig alt?
Han begynte virkelig å gå meg på nervene.
"Hva skjer?"spurte plutselig Lea og jeg så rett på henne.
"Ingen ting"sa jeg, fortsatt forbauset over alt som hadde skjedd.
"Kom, så går vi ned til middag"sa hun og tok hånden min og dro meg med henne. Mine tanker vandrer fortsatt rundt Oliver. Hvordan han hadde så høy selvtillit og kunne trosse meg. Jeg var nødt å vise han at jeg var ingen han kunne tulle med.
Lea hadde dratt meg nesten hele veien til kantinen som om hun gledet seg sykt mye til middag.
"Kan du gå saktere? Vi har ikke dårlig tid"sa jeg og stoppet opp. Hun prøvde å dra meg videre men siden jeg nå sto stille kunne ikke lille hun rikke meg.
"Kom igjen"sa hun og dro i armen min uten at jeg bevegde meg en millimeter. "Det er noen jeg vil du skal møte.", jeg så ned på hun ,forvirret. Jeg var ikke her for å få venner og definitivt ville jeg ikke møte noen. Jeg ville være alene.
Vi måtte jo uansett spise, så jeg begynte å gå igjen. Hun smilte fornøyd.
YOU ARE READING
Mr. Goodlookin
Teen Fiction!!Oppfølgeren til Mr. Lone boy!! Trenger ikke lese første boken i serien for å lese denne⚠️ Carter har alltid vært imot alt som handler om kjærlighet mellom samme kjønn. Han er tøff, sterk og en folk skal frykte. Etter fred med paret Lucas og Noah...
