Kapittel 3

3 0 0
                                    

Sander's pov

Jeg ser på at skapningen holder niesen min og holder den is staven sin inntil skinnet hennes.

«Dere har fem dager for og finne henne ellers dreper jeg henne, noe som er synd. Hun er en nydelig ung kvinne.»sier skapningen før han og Arja forsvinner i løse luften.
«Send ut lette patrulje med en gang, ingen skal nærme seg skogen under søket!»sier jeg befalende.

Tre dager senere

Jeg og Reyla har lett rundt slev, men har ikke funnet Arja en eneste gang. Vi spiser nå mat. Prøver og finne på alle mulig løsninger.

Arja's pov

Jeg har nå sittet her i lenker i tre dager. Jeg har ikke fått mat, har fått så vidt det er med drikke. Jeg prøver og få løs hånda mi, jeg strever lenge og skjenner tauene gni i huden når jeg prøver og få meg løs. Jeg greie til slutt og få meg løs, håndleddene er røde og såre.

Jeg løsner bena mine og sniker meg ut, da starter jeg og løpe. Jeg blir råkt av et eller annet hardt i siden, jeg mister balansen og ruller nedover bakken. Når jeg havner i enden av bakken havner jeg i en elv og blir ført nedover. Det siste jeg merker er at jeg er skyldt på land. Det er natt tid, så man ser ikke så mye. Jeg ser plutselig en skygge oppe i himmelen.

På grunn av sult greier ikke øynene og holde seg oppe lenger, jeg sovner rett og slett

Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.

På grunn av sult greier ikke øynene og holde seg oppe lenger, jeg sovner rett og slett.

Reyla's pov

Jeg og broren min er på tur til og ri ut for og lete etter Arja, men, plutselig ser vi en drage kommer. Det er på natt tiden, så vi ser ikke fargen på dragen.  Dragen senker farten og lander rett foran oss, men, i ene labben til dragen ligger Arja.

«Å herregud.»sier jeg og broren min i kor.

Jeg ser at dragen er en jente, vi har ikke sett dragen her i det helle tatt. Det er nå vi får sett dragen ordentlig, den er hvit med blåskjær i vingene.

 Det er nå vi får sett dragen ordentlig, den er hvit med blåskjær i vingene

Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.

Hun er en skjønnhet rett og slett, dragen knurrer litt advarende.

«Er det mulig at en rytter får en ny drage?»spør broren min.
«Det kan være mulig hvis måne gudene og den tidligere dragen hennes mener at det ikke var hennes tid. Det var kanskje derfor Legend sendte liv til Arja.»sier jeg tenkende.
«Hent Sirius.»sier jeg til en av vaktene.

Sirius kommer noen minutter etter.

«Er det mulig for en rytter og få en ny drage?»spør jeg han.
«Det er mulig, men veldig sjeldent.»sier han.

Han ser bort til dragen, så ser han ned ved labben til dragen.

«Gode Gud!»sier Sirius.

Sirius går forsiktig bort til dragen, men hun skygger unna med Arja. Hun knurrer advarende.

«Vi skal ikke skade henne.»prøver han beroligende. Sirius går forsiktig som dragen ikke skal angripe eller noe sånt.

Sirius kommer frem og tar Arja forsiktig i skinnet. Hun våkner med tårer i øynene.

«De....de...kommer til. Og ødelegge oss alle.»sier hun før hun mister bevisstheten.
«Svarte, hvis det blir enda en krig vet jeg ikke at det er nok.»sier jeg.

Sirius tar Arja i armene sine og går bort til oss.

«Arja er så tyn.»sier jeg med tårer i øynene.

Noen måneder senere
Arja's pov

Jeg har fått kontakt med dragen som redet meg for noen måneder siden. Vå sloss som en, vi er som en. Jeg har lagt meg selv i hard trening for å være sikker at jeg er klar hvis det skulle bryte ut enda en krig. Jeg vil ikke miste en drage til, det klarer jeg ikke. Jeg navnga henne Snow.

Hun likte også navnet.

«Du burde snart hvile. Du har trent helt siden du kom hit.»sier Snow.
«Jeg vet. Men, jeg vil ikke miste en venn til.»sier jeg.

Jeg fortsetter og trene. Jeg merker at jeg blir sliten, men jeg bare fortsetter. Svetten render og jeg merker virkelig at jeg trenger pause.

The dragons; The white people with blue eysWhere stories live. Discover now