Hvorfor Jeg Forsvant

4 dager senere

Del 2: 4 dager senere

Dette har skjedd:
... Og det var derfor jeg forsvant fra byen og jeg skal ALDRI tilbake...

Tante så på meg med store overraskede øyne. «Jeg hadde aldri trodd dette om deg, Malin. Snille jenta mi?» Jeg så ned i bakken og jeg kunne kjenne tårene strømme. Tante løftet opp haken min og så meg rett inn i øynene og sa: «Jenta mi, dette er ikke din feil. Du måtte forsvare deg! M.. men har du snakket med moren din om at du er her? Eller faren din? Vet de at du dro hit dagen etter dette skjedde?» Jeg himlet så vidt med øynene. «Jeg snakket med mamma fordi hun ringte meg med en gang hun så at jeg ikke var hjemme. Jeg fortalte hun ikke hva som hadde skjedd. Hun bare skjønte at jeg trengte en pause. Sikkert på grunn av..» Jeg så ned i bakken og mumlet «pappa».
Tante så oppgitt ut i det jeg nevnte pappa. «Ja, jeg har hørt han ikke er tilstede». Jeg avbrøt tante: «Ja. Pappa er aldri hjemme og når han er det er han bare full. Jeg kjenner ikke min egen far lenger, jeg vet ikke hvem han er», sa jeg med en sint og høy stemme. Nå var det som om alle tårene jeg har holdt igjen hver gang jeg har sett pappa beruset kom ut. Det var så ubeskrivelig deilig å slippe ut alt jeg har følt på i alle disse årene. Tante reiste seg opp og ga meg en klem, noe som jeg ikke har fått i flere år. Mamma har ikke tid fordi hun må jobbe ekstra mye siden pappa er konstant full. Hvis han ikke er det sover han. Tante så på meg med trygge, beskyttende øyne «Dette her kommer til å ordne seg, det lover jeg» Jeg ble så glad at jeg klemte tante så hardt at hun etterhvert ba meg om å slutte fordi det gjorde så vondt. Det boblet av lettelse inni meg. Tante åpnet munnen og sa: «Her kan du bo så lenge du vil og du trenger ikke tenke på jobb nå i friåret ditt, jeg ordner penger»

Jeg smilte til tante og gikk opp på det nye og fremtidige rommet mitt. Jeg begynte å pakke ut klær fra baggen nå som jeg vet at jeg skal bo her. Plutselig poppet det inn en melding. Jeg sjekket mobilen og på meldingen sto det:

«Hei. Hvordan går det? Jeg mistet helt kontrollen over meg selv og det beklager jeg virkelig. Vi må snakke om dette og oss snart. Hilsen Adrian.»