Psykisk helse

Hei, jeg har valgt å skrive om dette temaet fordi det er noe jeg har slitet lenge med, og noe jeg fortsatt sliter med. Jeg er ikke psykolog eller lege, men jeg kan en del ting, jeg har erfart en del ting, og jeg er en ungdom. Bare det å være 13-18 år i 2018 er et rent helvete for å si det rett ut. Det er ikke så mange voksne som klarer å åpne øynene sine, å se oss, å se ungdom.

Kroppspress og prestasjonspress
Jeg er sikker på at de fleste som leser dette, har sett bilder i magasiner, sosiale medier og andre steder om kropper som vi selv vil ha. Jeg har alltid hatt lyst til å ha en fit kropp, og jeg har trent mye for å få det til, men jeg blir liksom aldri fornøyd. Jeg blir aldri fornøyd med meg selv, og det er dessverre mange som aldri klarer å akseptere seg selv. Alt dette presset fra alle steder, familie, sosiale medier og spesielt vennegjengen, det bare river oss ned fjellet. Mange unge, og voksne sliter med angst og depresjon grunnet dette, grunnet alt presset fra hele verden.

Det verste jeg vet er prestasjonspresset! At du skal være en god venn, god kjæreste, god bror, god søster, mor, far, tante, bestefar. Det presset om å være flink i sport eller dine spesielle interesser, og på skolen selvsagt. Jeg beundrer alle de som klarer seg på skolen, samme om de klarte seg bra eller dårlig, så lenge dere klarte å fullføre grunnskolen. For noen er dette helt ok å gjennomføre, mens andre prøver å hente en smule motivasjon for å dra seg opp av sengen om morgenen for å gå på skole. For meg, mistet jeg motivasjonen, men jeg går der fortsatt.

Mitt beste råd angående skole: ha respekt for personene rundt deg, ikke gidd å si «jeg er sykt skuffet over prøven min, jeg fikk en 5- liksom». Det er bare helt teit, du vet aldri helt sikkert om personene rundt deg sliter med noe, og hvis de sliter med skole, og du snakker bullshit om en 5- så kan du jo tenke deg om hva denne personen da føler, eller om personen gråter seg til sengs. Skole er et sårt tema for mange, og ikke alle klarer å gjennomføre den. Jeg kjenner flere personer som sliter psykisk grunnet skole og skolehverdagen. Det er press fra alle kanter, det er press fra vennegjengen om at du skal få en god karakter, det er press fra foreldre, fordi de vil de seg lykkes, og det er press fra lærerne som sender ut tusenvis av lekser hver måned for at du skal lære. Skole er til for at du skal lære, ikke slite? men dessverre så følger begge deler med skoletilbudet?og resten av livet.

Selvskading og psykisk helse
Mange ganger ser jeg ned på kuttene mine og tenker ??du er en svak person??, jeg synes disse er stygge, og noen av dem må jeg bære på i laaaang tid fremover. Jeg har fått mange kommentarer på dette, som: «du gjør det sikkert for å få oppmerksomhet», eller «du er så dum som gjør det, det er stygt». DET ER HELT FEIL. Til dere som sliter med dette, fortjener det ikke! Det viser at jeg har mye som jeg sliter med, at jeg ikke har det helt bra, og kanskje også at jeg ikke er fornøyd med meg selv.

Det er mange spørsmål som «hva får en person til å kutte seg så dypt, og mye?» eller «er det ikke vondt og ekkelt?» det som får personer til å kutte seg kan være så mye forskjellig, det kommer an på person til person, men personen kan være fortvilet, kanskje lei seg, sint, ha depresjon eller bare dritt lei av alt og alle. Og til dere som spør om det gjør vondt. så klart gjør det, men det er ikke alltid alle som kjenner det, fordi de har så mye smerte inne i seg som de må få ut, med hjelp av kutting. Dette er en lite gjennomtenkt handling, men hjelper faktisk i en del situasjoner. Det er så klart ikke bra, men når man er fortvilet og trenger akutt hjelp til å komme seg vekk fra alle tankene, så er dette det raskeste ??hjelpemiddelet?? som er tilgjengelig for personen der og da. Det å gå til psykolog kan være til god hjelp, det har hjulpet meg mye!

Men det er ikke alle som klarer å åpne seg, eller ta imot hjelp, eller bare ikke gidder mere stress. Det som er haken med dette, er at det kan ta sykt lang tid før noe av behandlingen fungerer. Men min personlige mening er å gå til psykolog. Det er veldig godt innimellom, fordi jeg føler at psykologene forstår meg, de har så mye kunnskap, og hvis du er dritt lei av å snakke, så han dere prate om helt andre ting, bare for å få bort alle tankene litt.

Selvmord
Det er dessverre mange som sliter med selvmordstanker og forsøk. Jeg vet hvordan det er å legge seg om natten, og bare ikke orke enda en dag til, fordi alt er bare dritt. Du legger deg til å sove, men får ikke sove fordi du tenker så mye. Dette blir man veldig sliten av. Noen ganger tenker jeg, nå skal jeg legge meg, å håpe på at jeg aldri våkner igjen. Også kommer morgendagen, da du våkner og har hatt en forferdelig natt med dårlig søvn, og mareritt. Alle andre rundt deg gjør seg klare for å dra på skolen, eller jobb. Mens du ikke har noe motivasjon til å reise seg opp av sengen. Ikke noe motivasjon til å stelle seg, og ikke lyst på mat. Du drar på skolen eller jobben, og gruer deg til enda en drittdag, så bare mister du mer og mer motivasjon, og vil bare hjem å legge deg til å sove i sengen din, uten å måtte gjøre noe.

Selvmordstanker er ikke farlig, det er bare tanker. Men gjør noen disse tankene om til handlinger er det veldig skummelt. Det er helt forferdelig mange unge som tar selvmord i løpet av et år, og enda fler som har hatt forsøk bak seg. Jeg har hatt noen forsøk selv, og jeg vil ikke at andre personer skal oppleve et forsøk. Selvmord er en veldig egoistisk tanke. Man tenker bare på deg selv, ingen andre. Når man er så fortvilet, glemmer man personene rundt seg, som venner og familie. Man tenker veldig mye på seg selv, og det at man ikke takler enda en dag. Det er kun to veier i en sånn handling, enten klarer du deg, eller ikke. Tenk på en person som går dag, etter dag, med selvmordstanker som surrer oppe i hode på personen, det er skummelt, veldig skummelt. Det er ikke alle du kan se noe på, det er ikke alle som snakker om det, og det er det som gjør det skummelt. Plutselig skjer det noe forferdelig, og du kunne ikke forstå at det har skjedd når personen var så glad forrige gang du så ham. Du vet aldri.

Alt jeg har skrevet om nå handler om psykisk helse. Et tema som er veldig normalt, og som det er greit å åpne seg på. Det er greit å snakke om dette, det er ikke farlig. Mange har lite kunnskap om dette temaet, jeg er ingen ekspert, men jeg håper jeg har fått frem litt budskap og kanskje fått deg til å forstå litt mer om psykisk helse. Kjenner du noen som trenger hjelp, eller kanskje du sliter selv? Du kan ringe til Mentalhelse uansett tid på døgnet: 116123 eller gå inn på nettsiden www.mentalhelse.no. Takk for at du leste dette innlegget.
~Klem Kristine