Dragen

Kapittel 1

Jeg gikk en morgentur, samme rute hver dag kl. 06:00. Vanligvis sover jo folk, men jeg elsker å jakte, spesielt på kaniner. Men andre dyr går fint, de også. Åja, vent, har jeg ikke glemt noe? Jo, *kremt*.

Mitt navn er Rin Erington, jeg er 16 år. Mørkt hår og brune øyne, også bla bla bla. Ja, det var en kort presentasjon av meg. Mange sier at jeg likner mest på moren min, men jeg syns personlig at jeg ikke likner noe særlig på noen av dem. Faren min, James, har lært meg alt om jakt. Solen er på vei opp og jeg ser meg rundt og lytter etter lyder. I en lynrask bevegelse fanger jeg en stakkarslig liten kanin. Siden jeg er alene holder det nok med den ene og jeg gjør klar bålet (men slapp av, jeg vrir om nakken dens før jeg skal grille den).

Jeg er egentlig litt utålmodig, så det er en stor seier hvis jeg greier å la kaninen bli helstekt. Og akkurat idag greide jeg å vente! Jeg spiser kaninen i stillhet mens jeg ser utover skogen jeg sitter i. Foreldrene mine vet at jeg er mye ute. Så de bryr seg som regel ikke om at jeg kommer sent hjem. 

Jeg spiser ferdig kaninen min og fortsetter å vandre hvileløst rundt. Ved solnedgang vender jeg hjem. Jeg har 3 søstre og 2 brødre. De heter Konstanse (22), Sophia (20), Alyssa (19), Johannes (18) og Alexander (17). Alle heter Erington til etternavn, det kommer fra pappas side og i vår kultur arver alle barn farens etternavn. Hele familien er allerede hjemme og alle sitter rundt middagsbordet.

- Rin, der er du! Du kommer i grevens tid, smiler Konstanse når hun ser meg.

- Ja, jeg håper dere ikke har spist opp all maten enda, smiler jeg tilbake.

- Neida, kom og spis.

Jeg setter meg ved siden av Alexander, han er veldig interessert i sport og lesing, men han jakter ikke mye. Alex er ett år eldre enn meg og han glaner ned i en stor bok.

- Alex, driver du å leker nerd nå igjen?

- Nehei, jeg leser om periodesystemet. Ganske nyttig egentlig.

- Med andre ord.... du leker nerd igjen.

Alex ser surt på meg og jeg flytter fokuset til middagen. Denne gangen har vi elgkjøtt og stekt sopp til middag og jeg sluker maten. Det høres kanskje ut som jeg er en storspiser, men jeg har utrolig rask forbrenning. Etter middag går jeg opp på rommet mitt. Selvom vi lever veldig primitivt har jeg tv, mobiltelefon og radio. Jeg skrur på tv-en og ser på nyhetene. Reporteren snakker om ei jente som skaper vilt kaos i byen. Hun er enda ikke blitt tatt og folk bes om å holde seg inne i husene deres. Meeeen, ikke snakk om at jeg skal droppe jakta bare på grunn av en liten villstyring som soser rundt.

Jeg sukker og skrur av tv-en igjen. Når jeg snur meg rundt, ser to glødene (ikke intense da) øyne rett på meg. Jeg slipper telefonen rett i bakken og hopper bakover.