Ti amo

Syv - mye tårer

«Ja, vi bør kanskje det.» svarte cameron, han så trist ut.
Jeg la hånden min over hånden hans.
Stillheten la seg som tåke rundt oss.
Tanken på at vi kanskje aldri kom til å se hverandre igjen stakk i hjertet.
Jeg begynte å gråte igjen.
Han dro hendene over kinnene mine, sakte.
Øynene mine var hovene.
Og de var nok røde.
«Adina, jeg vil at du skal vite at..»
Jeg omfavnet han.
«Uansett hva som skjer, så skal vi møtes igjen.»
«Lover du?» Stemmen min skalv
«Jeg lover.» sa han og kysset meg.

Vi satt der i flere minutter, men det føltes som år.
Stillheten var som en tåke, men den var ikke klein.
Selv om det var stille, føltes det som kommuniserte.
Jeg hadde aldri vært forelska før.
Men nå var jeg det.
Jeg visste det bare.

Jeg så på klokken.
Den var 1.
«Vi skal opp tidlig imorgen, vi bør kanskje dra tilbake?» sa jeg
Han nikket og reiste seg opp.
Jeg reiste meg også opp, han tok hånda mi.
Vi begynte å gå.
«Jeg kommer til å savne deg» sa han, jeg så at han gråt.
«Jeg kommer til å savne deg å Cameron.»
«Gråter du?» stemmen min skalv igjen.
«Nei jeg bare fikk noe i øyet» sa han, og prøvde å skjule det
Jeg lo
Jeg kysset han.
Vi var kommet til hotellet igjen, men denne gangen tok vi den normale inngangen.
Vi gikk på mitt rom.
«Håper det går fint at jeg sover på ditt rom» han gliste
Jeg lo av han, jeg visste at han ikke mente det på en ekkel måte.
Jeg tok på meg en pysj shorts og tshorte, han sov i tshorta og boxer.
Vi la oss i senga.
Han holdt rund meg og begge sovnet.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Kort del tihi💖💖

💋Klem Evelina Sofie