1.

4 1 0
                                    

Jeg stirret utover det digre renseanlegget.
Så skrudde jeg på kranen og fylte den grønne flasken min med vann. 
Jeg var på sykkeltur i gymmen med skolen, og vi hadde dratt til Saltvær Renseanlegg, hvor de filtrerte ut massive mengder salt.
Jeg tok en slurk fra vannet, og satte meg på sykkelen.
"Da drar vi, folkens," ropte læreren vår, Marit.
Hun tok flasken oppi den lille skisekken sin og satte seg på sykkelen. Jeg ble igjen når de andre syklet og drakk mer vann, før jeg hoppet opp på sykkelen og kom etter.

Akkurat i det jeg hadde hoppet opp på sykkelen og sparket fra, hørte jeg en merkelig lyd. Det var som et slags skarpt bjeff, som en hund som hadde vondt. 
I en fart syklet jeg mot lyden og slengte den grønnstripete sykkelen på bakken. 
"Hallo?" 
Hvor dum går det an å bli. Hunden kunne ikke ha svart uansett. Jeg tasset videre, men fant ikke annet enn veggene på renseanlegget.
Kanskje jeg  hørte feil.
Den overdøvende lyden av fossende vann hindret meg fra å høre noe som helst annet. Med mindre det var en veldig... høy lyd. Jeg hoppet over et stolpegjerde av metall.

Nå kunne jeg hoppet ned i den digre dammen, men det skulle jeg jo ikke gjøre. Dette vannet var sikkert ikke en gang renset.
Jeg satte meg ned og tok av skoene og sokkene, og vasset føttene mine oppi vannet. Plutselig hørte jeg en lyd bak meg.
Marit!
"Hvorfor sitter du her?" spurte hun på den falmende dialekten sin.
"Jeg kommer nå," sa jeg stakkarslig og reiste meg opp.
Hun lente seg på gjerdet. "Du vet jo at det ikkje er lov å vere her."
I mens hun pratet om 'å være suicidal' og 'bryte reglene' så lurte jeg på hvor dialekten hennes kom fra.
Etter en stund ble hun litt stille og bare stirret på meg. Så klatret hun klønete over gjerdet og satte seg ved bredden, og gjorde tegn på at jeg skulle sette meg.

Vi satt der en liten stund og bare stirret utover vannet, og småpratet om litt av hvert.
Det var ikke skoleprat, som 'hvordan har du det på skolen' og 'er leksene greie?'
Men mer sånn livet etter og før skolen. Hun pratet om mannen sin og hvordan hun hadde funnet pornomagasiner i skuffen hans, og hvorfor hun trodde han var utro (Marit, jeg er sikker på at han elsker deg.)
Jeg fortalte om broren min, søsteren min med kjæresten sin, og foreldrene mine. Jeg tror aldri jeg noensinne har pratet med en lærer slik.
"Nå trur eg vi skal dra tebake," sa Marit og støttet seg opp med armene.
"Først: litt vann," sa jeg og tok frem den nå tomme flasken min.
Jeg øste opp litt vann fra dammen, uten å tenke på om det var renset eller ei (det var sikkert det) Marit øste også vann oppi sin rosa flaske (som var lik som min, bare annen farge.) 
Vi tok en slurk, jeg kastet vann på Marit, og hun kastet vann på meg, så klatret vi over gjerdet og syklet tilbake til skolen.

UlvefjelletWhere stories live. Discover now