Jeg ser sjokkert bort på Helene, hva faen sa de akkurat nå!
"Kom" hvisker hun og drar meg med oppover trappa. "Hva var det for noe!" Jeg klarer ikke å tenke, klarer ikke å tenke på noe annent en Martinus og hva han sa. Dumpe oss?
"Jeg vet, jeg vet".
"Vi må snakke med de, spørre" sa hun frustrert, trampet bortover gulvet.
Alt dette blir bare for mye, jeg trodde alt skulle fikse seg, at det var ingen flere overaskelser eller sjokkerende nyheter.
Men jeg til vist rimelig feil, altså, hva surrer de guttene med! De er bare så utrolig dumme og rare! De klarer ikke å tenke ordentlig engang. "Vi kan ikke snakke med de, vi venter" sier jeg og biter meg i leppa forsiktig. Jeg kjenne meg så skuffa, at han gjør alt dette. Hvorfor kunne ikke alt være som før?
Da Martinus var romantisk, kjøpte gaver til meg.
Nå er alt forandret, med disse dumme påfunnene til gutta.
"Bare ta med deg Marcus å gå, så snakker jeg med Martinus" forklarte jeg Helene, vi gikk rolig ned, latet som ingen ting. Mens Helene fikk med seg Marcus ut.
"Du?" Spurte jeg Martinus da vi satt i stua.
"Hvorfor sa du at du skulle dumpe meg?" Sa jeg frustrert, hvorfor ville han ha dette barnet så kjapt.? Alt må ha en sammenheng, problemet er at jeg ikke klarer å finne sammenhengen. Jeg klarer ikke å finne de rød trådene.
"Hva? Jeg har ikke sakt det!" Forsvarte han seg selv med, "slutt å tull!"
"Vi begge vet at det du sier nå kun er bullshit"
Hei!
Sorry for at delen ikke kom før nå!
Men har hatt litt problemer med å skrive den!
Uansett, det er 17 mai!!!
kos dere masse idag!
Elsker dere❤️❤️
VOUS LISEZ
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
