Jeg kastet fra meg telefonen hardt i sengen. Jeg skjente raseri anfallet ta over meg. Jeg skyndet meg til badet og skyldte ansiktet med kald vann. Jeg trengte ham. Jeg måtte se ham. De vakre øynene hans. Den beroligende stemmen hans. Alt! Tankene surret rundt i hodet mitt. Jeg kunne ikke miste vettet mitt. Ikke akkurat nå! Ikke nå som vettet mitt var det eneste jeg hadde igjen. Jeg begynte å ta yoga puste øvelser. Det hjalp litt. Men musklene mine var fortsatt spent og svette dråper rann ned panna mi. Var han over meg? Hvordan skjedde dette egentlig først? Var det på grunn av telefon samtalen jeg ikke ville fortelle ham om? Men jeg kunne bare ikke fortelle ham det. Det ville få ham til å hate meg for alltid. Det kunne jeg bare ikke trengt akkurat nå.
Jeg slepet meg bortover til senga og hoppet oppi. Jeg sjekket gjennom melding samtalene våre som hadde sluttet for noen dager siden. Men av en eller annen grunn, hjalp det faktisk.
Isak: Loner her... vil du komme bortover (;
Meg: yaz. Er der om 5 ;D
Jeg skrollet nedover resten av meldingene. Noen av de var fra i fjor høst.
Isak: Vet hva jeg ønsker meg til jul :D
Meg: Tell me (;
Isak: "All I want 4 Christmas is youuuu" <3
Meg: Aww c: u can have me all u want <3
Jeg skjente tårer trille ned skinnet mitt. Var det faktisk over...?
YOU ARE READING
"Evak"
FanfictionDette er en fanfiction om Isak og Even (Evak.) Håper dere liker den (:
