YOU ARE READING

Let Me Go (One Direction)

Fanfiction

Elise er en trøbbelmaker på skolen. Hun gjør alt for å gjøre moren glad. Hun lyver til og med til henne. En dag møter hun en full Niall Horan. Etter det går livet hennes ned i mer shit en hun noen gang kunne forestille seg.

#kidnapped #louistomlinson #niallhoran #onedirection #romance

Mamma

206 9 2

by Norwigianfanfic

by Norwigianfanfic

                                    
                                              Jeg vet ikke hva som foregår lenger. Kroppen min gjør vondt. Overalt. Hvor er mamma? Går det bra med henne? Hva gjør Niall? Hva gjør Louis?
                          "Unnskyld mamma." Hvisket eg.
                          Det var knusk stille inne på det lille rommet.
                          "Unnskyld for at eg ikke fortalte deg sannheten." Sa Jeg.
                          Jeg lukket øynene og pustet ut.
                          "Unnskyld for at eg ignorerte meldingene dine."
                          "Unnskyld for at eg ikke sa at jeg elsket deg hver dag."
                          Jeg ble stille. Jeg åpnet øynene og stirret på lampen som lyste svakt i taket. Jeg pustet sakte ut igjen, og ristet på hodet.
                          "Hvorfor gjorde jeg så mye dumt?"
                          Hvorfor tenker jeg slik? Det er ikke sikkert at han kommer til å drepe mamma! Men hvordan skal jeg vite det?
                          Je fikk ett lite flashback til da jeg var yngre. Kanskje 9-10 år siden eller noe?
                          Eg og mamma satt og grillet i mørket. Det var vinter, så det ble mørkt ganske tidlig. 
                          "Det er en farlig verden der ute.." sa mamma og lente seg bak i plastikk stolen.
                          Jeg ignorerte det hun sa og trykket på den nye Nokia'en min. "Mhm"
                          Jeg kjente at hun stirret på meg.
                          "I morgen er det skole igjen." Sa hun og smilte.
                          "Mhm"
                          "Jeg har merket at du kommer hjem ganske sent etter skolen.." sa hun seriøst.
                          "Mhm"
                          "Kanskje opptil 7 eller 10 timer etter at skolen har sluttet.." sa hun.
                          "Mhm"
                          "Jeg er beskymret for deg!" Sa hun bestemt og satt seg fremover i stolen.
                          "Herregud mamma! Slutt å tvinge deg inn i privatlivet mitt!" Sa jeg surt og reiste meg opp.
                          "Jeg er bare redd for at du snakker med fremmede, Og drikker og-"
                          "Hva er det du tror om meg?!" Skrek jeg sint i ansiktet hennes. "Kan du slutte å irritere meg sånn?!" Sa jeg oppgitt.
                          Jeg snudde meg og begynte å gå mot busstoppet.
                          "Hvor skal du??" Ropte mamma etter meg.
                          "Vekk fra deg!" Skrek jeg tilbake.
                          "Værsåsnill ikke snakk med fremmede menn!" Skrek hun beskymret til meg.
                          -
                          Herregud jeg var en drittunge... jeg blåste i rådet hun ga meg. Gjett hva? Dagen jeg møtte Niall... i bakgaten... han var en fremmed. Hadde jeg vare hørt på mamma.. hva kunne ha skjedd da?