Lost the Night ⊳

1.7 Hun var edru

CALUM ER SÅ SYKT SØT WTF HAHA^ 

jeg elsker kommentarer (͡° ͜ʖ ͡°) (hinthint)

LOST THE NIGHT / 17 / CALUM

"Hvor gikk Leona?" spør jeg da hun ikke sitter i sofaen ved siden av Michael lengre. Jeg ser det er rester igjen av pizzaen, og hiver et i munnen før jeg setter meg ned ved siden av han.

"Hun har dratt," sier han, med øynene på tven foran oss, før han slipper ut en diger rap.

Jeg nikker uten å forvente at han ser det, og prøver å fokusere på det som skjer på skjermen jeg også.

"Hvordan det?" hører jeg Michael spørre, og jeg trekker på skuldrene.

"Bare lurte," mumler jeg, og prøver å skjønne hva som skjer på programmet på tven foran oss for at Michael skal skjønne at samtalen har visnet.

"Du virker ganske desperat når du tar med eksen din hit fra festen," sier han etter en stund. Jeg svelger ned sjokket som treffer meg som et vindpust.

"Hun er faen ikke eksen min," avbryter jeg, egentlig mest opprørt over at Michael i det hele tatt vet noe om dette. Har Leona fortalt det til han? Uansett har han ingen verdens ting å gjøre med dette! Hvordan kan han bringe opp dette; det er jo ikke hans sak å dømme i det hele tatt.

"Jeg kan ikke akkurat si hun er kjæresten din heller, sånn du behandler henne," sier han, og jeg blir bare mer og mer forvirret for hver gang gutten åpner munnen.

"Hva er det du vil frem til?" sukker jeg en smule panisk, og prøver å ikke la det vises at jeg er sårbar når det kommer til dette temaet.

"Det er ikke greit, skjønner du ikke? Du sårer henne bare mer og mer, og du skal være glad hun trakk seg før noe skjedde," sier han, og et sekund er jeg nesten overbevist om at han tror han er hennes egen storebror.

Jeg er nødt til å trekke pusten dypt inn for å summe meg.

"Men ingen ting skjedde, okey? Det var helt klart en fyllefeil jeg angrer på, og det var det sikkert for henne også," prøver jeg, og mumler litt når jeg sier det siste.

"Ikke for Leona nei, for hun hadde ikke drukket."

Jeg kjenner frysninger stivne hele kroppen ut til fingertuppene, og jeg svelger i det jeg ser tilbake på Michael.

"Så hun var helt klar over hva som skjedde?" spør jeg brydd, og kjenner tanken kvele meg. Michael nikker med hendene i kors over brystet, før han ser tilbake på tven igjen. Han ser litt fortumlet ut; som om han har sakt for mye.

"Herregud," stønner jeg, og gnir hendene i fjeset, akkurat som om jeg kommer til våkne i en annen virkelighet når jeg åpnet øynene igjen. Men ikke denne gangen.

"Ja, det kan du si," mumler Michael, med en litt skyldig tone.

Det er flere ting som gjør meg så overrasket over dette; blant annet at hun faktisk gikk med på det. Jeg tenkte hun kanskje ble med fordi hun var full, men det er tydeligvis ikke et alternativ lengre. Selvfølgelig var det en del av meg som hadde lyst til det; faktisk mesteparten. Men det føltes samtidig så slemt.

"Herregud, for en idiot jeg er," mumler jeg, og Michael nikker enig.

"Du burde si unnskyld, men jeg vet ikke om det vil hjelpe," hinter han, og jeg puster sukkende ut.

"Har gjort det," sier jeg, og dumper hodet mot sofaryggen om og om igjen.

Michael ser overrasket på meg, og jeg ser fort ned i gulvet.

"Serr?" spør han, men sukker når han ikke får svar.

"Og hvordan reagerte hun?" spør han så, og jeg rynker brynene tenkende.

"Først så bare nikket hun, men så sa hun at det ikke har gjort noe kleint mellom oss," svarer jeg ærlig.

"For det var det liksom ikke før," sier han sarkastisk, men slutter da jeg sender han et surt blikk.

"Sorry..." mumler han beklagende, og jeg bare himler med øynene.

"Jeg bare håper jeg får tid til å rydde opp alt mellom oss før vi drar," sukker jeg, og finner plutselig meg selv emosjonell.

En dør blir åpnet og smelt igjen med et høyt brak, og inn i stua kommer to glade fyrer.

"Ok, allesammen! Bandmøte!" roper Luke muntert inn i stua, og støyet de to tøysekoppene bringer med seg gir meg vondt i ørene. Michael skrur av tven, og setter seg ved det runde matbordet i kjøkkenet, hvor de to andre allerede sitter. Jeg følger etter.

"Ok, Ashton, du lurte på noe?" starter Luke, og krølltoppen gliser ved siden av han.

"Som dere vet, så drar vi herfra om tre dager. Jeg synes det hadde vært kult å blitt her litt lengre før vi drar videre til Nottingham. Konserten der er likevel ikke før om over en uke."

Michael smiler lurt med en gang Ashton legger ut idéen sin, og vi skjønner alle at han vil være her lengre på grunn av Max.

De andre veier forslaget, og jeg håper innerst inne at vi blir lengre. Jeg kan ikke dra før det er ordnet mellom Leona og meg nok en gang, vi må finne ut akkurat hva det er mellom oss. Hva vi vil ha fra hverandre. Akkurat nå føler jeg meg ikke ferdig her.

"Og vi vet at det passer? Har dere snakket med le manager?" spør Michael Luke, som nikker med hodet.

"Greit for meg," sier den grønnhårede gutten, og alle ser bort på meg for en godkjenning.

"Tja, det kan vi vel," nikker jeg nonsjalant, og Ashton puster lettet ut.

"Fint, da sier vi det," avslutter Luke, og skynder seg til kjøleskapet. Han lyser opp da Michael sier at vi har mer pizza igjen, og plutselig er det bare Ashton og meg igjen rundt det lille bordet.

"Det er Max, er det ikke?" spør jeg, og Ashton ser nysgjerrig på meg da han innser at jeg snakker til han.

"Det er på grunn av henne du ville bli, ikke sant?" gjentar jeg, og Ashton nikker plutselig sjenert. Måten de hasselgrønne øynene hans lyser i det jeg nevner henne, avslører at han virkelig er forelsket. Hvem skulle trodd det for to år siden? Herregud, så mye vi alle har forandret oss siden dess.

"Du virket ganske okey med å bli her, noe i tankene?" spør han så, og jeg skjønner at han egentlig tenker på Leona.

"Har bare noe jeg må ordne opp i," svarer jeg kort, og Ashton nikker - heldigvis uten å spørre noe mer.

+

hey it me

Dette ble jo bare rot wow, dere skjønner mer av dette senere hehe ;D

Kan vi btw få kapittel 3, 9, 10 og 11 opp til 40 votes? De har rundt 37 alle sammen. Takk!

Q: Hva tror dere kommer til å skje videre i boka? Hva håper dere vil skje?

puss, ily

(͡° ͜ʖ ͡°)