Waste the Night ⌲

39 ~ Waste the Night

Plutselig begynner alle i publikumet rundt oss å skrike, og når vi kikker opp på scenen, kommer jammen meg alle de fire guttene til syne oppå den.

"Hei allesammen!" hilser Luke etterfulgt av en sjokkert latter, og vinker overrasket mot publikum. Publikumet skriker enda mer, og et sekund er jeg sikker på at jeg kommer til å bli døv.

"Jeg kan ikke tro at så mange har kommet hit, jeg trodde liksom alle hadde dratt," ler den blonde gutten, og biter seg svakt i lepperingen. Han ler enda mer da noen fra publikum skriker noe liknende som 'vi kunne ikke dratt før deres siste opptreden'.

Herregud, så latterige fangirls kan være. Men jeg skal ikke dømme.

"I hvert fall da, vi skal bare fremføre en liten sang i dag," fortsetter han, og ser bort på Calum. "Er det noe du vil si før vi starter?"

Calum nikker, og puster nervøst inn og ut før han farer blikket langs publikum. "Denne sangen er helt ny-" er det eneste han rekker å si før stemmen hans blir overdøvet av skriking igjen. Han kremter, og får kjapt tilbake oppmerksomheten.

"Jeg har faktisk skrevet den under oppholdet her på Camp Tune Treasures 2016."

"Oj," slipper både Max og jeg ut i kor, og jeg kjenner jeg blir litt imponert.

"Jeg eh... har også skrevet den til en viss person," stammer han, og man merker soleklart at han er nervøs. Hjertet mitt stopper da han finner blikket mitt. "Sangen er basert på noe denne personen en gang sa til meg da jeg var frustrert. Så til slutt, før vi starter, vil jeg sende ordet videre til alle dere som er her: ikke sløs bort tiden deres, lev i nuet."

Han snur seg mot Michael igjen, og nikker for at de skal starte.

"Den heter Waste the Night."

Michael begynner å spille en harmonisk melodi på gitaren, og Luke åpner munnen og lener seg inntil mikrofonen.

"Taste in your tongue, the smoke in your lungs. And I need your love, and I need your love. The salt on your skin is pulling me in, and I need your love, and I need your love."

Sangen er ganske rolig, ikke som de andre sangene deres jeg har hørt - som er ganske rock, kanskje til og med punk. Publikum har begynt å vaie hendene i lufta, og jeg kan på toppen av alt kjenne lett regn mot kroppen.

"I don't wanna say goodbye to another night, and watch you walk away. I don't wanna let it burn in the city lights, and make the same mistakes this time."

Calum åpner munnen og begynner å synge refrenget;

"I don't wanna waste it, don't wanna waste it. I don't wanna waste it, don't wanna waste it. I don't wanna waste it, don't wanna waste tonight. I don't wanna waste it, don't wanna waste it. I don't wanna waste it, don't wanna waste it. I don't wanna waste it, don't wanna waste tonight."

"The scratch in your voice leaves me no choice, and I won't give up, and I can't give up..."

Luke og Michael rekker opp hendene i været for å kjenne på det lette regnet som gjør stemningen idyllisk. Det er ikke det kalde og grå type regnet, men det regnet du nyter fordi du vet det kommer en regnbue etterpå. Sola steker selvom det regner, akkurat sånn jeg elsker det.

Når sangen er over, takker guttene for seg og går ned fra scenen igjen. Max og jeg løper bak til Backstage-teltet, og jeg slenger armene mine rundt Calum og hopper oppå han så han nesten faller bakover. Han griper om beina mine og holder meg oppe.

Før jeg vet ordet av det, finner jeg meg selv gråtende ned i Calums skulder. Å si jeg er rørt er en massiv underdrivelse, og jeg kjennes ut som det som er igjen av en diger, emosjonell eksplosjon.

Calums armer ligger tett rundt lårene mine som klenger seg rundt overkroppen hans, og jeg kjenner meg lykkeligere enn jeg noen gang har vært. Kanskje muligens enn jeg noen gang kommer til å bli også.

Når jeg trekker meg litt tilbake og ser ned på han der han står og bærer meg, kan jeg ikke kontrollere de få tårene som renner ned langs kinnet mitt og bosetter seg i skjortekragen min.

"Kan dere bestemme dere om dere enten skal kline eller snakke - og ikke noen klein krysning, så vi slipper å stå her som noen tullinger som ikke kan veien hjem?" sukker Ashton, og Max sprekker ut i latter imens hun slår til krølltoppen.

"Så du mener det hadde vært mindre kleint for dere om vi hadde vært midt i en heftig klinesesjon?" spør Calum, og bare at han snakker om oss to som gjør noe sånt får meg til å rødme som en gris.

"Uansett - la oss komme oss ut," himler Ashton glisende med øynene, og alle snur seg mot utgangen av teltet. Calum slipper meg ned på bakken igjen, og vi går ut mot det deilige regnet.

"Jeg er lei for at jeg ikke takker deg på noen ordentlig måte - jeg vet ikke hvordan jeg skal få deg til å forstå hvor smigret jeg er," erkjenner jeg til Calum når vi er ute, og han begynner å le. Stemmen min skjelver av klumpen som verker i halsen, og jeg tørker de våte kinnene mine.

"Inngangsnummeret ditt er godkjent som et takk," ler han, og henviser til hvordan jeg hoppet på han for kun noen minutter siden. Jeg rødmer enda mer, og er sikker på at det ikke kan se bra ut sammen med det lilla håret mitt. Som foresten har begynt å blekne litt.

+

endingen er så fucka lmao XD vent det er jo hele boka så det går greit

DID U LIKE IT PLS GIVE ME SOME FEEDBACK

MEN her er et nytt kapittel til dere sussebasser <3

Ni dager til konsert, dere!!!!!

Kan dere være så snille og stemme for alt dere har på de siste kapitlene så vi muligens klarer førsteplassen i Romance før boka er over? Kapittel 40 er offisielt det aller siste - som betyr at det bare er ett igjen! :O

puss, ily bery much everywan

pls stem jeg er desp