Jeg stirret rett inn i de mørke øynene. Ganske fine øyne egentlig. Man sier at øynene er som vinduer til sjelen. Denne sjelen fortalte meg ikke mye. Den var liksom litt blokkert.
Jeg rørte litt ukomfortabelt på meg under hans relativt store overkropp. Han satte seg opp, men var fortsatt sittende over meg. Øynene hans glanset lett over hele meg, helt til de stoppet ved håndleddene mine. Han fikk ett litt bekymret og kanskje litt anger ansiktsutrykk over seg.
Han bet seg i leppen. "Det var ikke meningen at tauene skulle være så stramme. Det var Malvin som knøt, og han er litt pervers."
Jeg svarte ikke med engang. Jeg var for opptatt med å replaye øyeblikket han bet seg i leppen over og over igjen i hode mitt. Jeg har alltid hatt en svakhet for utrolig kjekke gutter som i tillegg er kriminelle. Jeg er tvilsomt den eneste her i verden.
"Eh, det går fint, iguess." Svarte jeg litt nølende, altså, det gikk jo fint, men jeg kommer til å ha vondt en stund.
På dette tidspunktet hadde jeg av en eller annen grunn glemt at dette var en fyr som kidnappet meg. Det eneste jeg tenkte på var hvor deilig han var.
"Jeg antar at du by now har forstått at du er kidnappet?" Han ser på meg som om jeg er dum.
"Naturligvis, så langt har alt vært som jeg forestilte meg en kidnapping ville være." Kall meg gal, men jeg har alltid hatt ett lite ønske om å bli kidnappet, mest for the action
Han så på meg utfordrende. "Vet du hvorfor du er kidnappet?"
Jeg tenkte lenge. Hmm.. Mamma og pappa er ikke rike, de har heller ingen jobb som utgjør noen som helst trussel. Ehh, jeg er jo en relativt normal jente, så det kan ikke være noe med meg. Kanskje de bare kjedet seg, eller kanskje de skal voldta meg. Nei, da hadde de vel gjort det for lenge siden. Ååh, kanskje de skal selge meg, liksom menneskehandel. Eller kanskje de sk...
"Hallo! Jorden kaller!" Jeg faller med ett ut av den evige tanketråden min.
"Ehh, menneskehandel? Dere skal voldta meg? I donno" var svaret mitt. Jeg så opp på han. Prøvde å lese ansiktsuttrykket hans. Hadde jeg rett?
Han tok ett lite åndedrag. "Vel, ikke helt. Vi kidnappet deg fordi foreldrene dine er styrtrike, og sjefen vår er ute etter penger."
Jeg så på han forvirret. Foreldrene mine er ikke rike. What? Hvorfor tror han det?
YOU ARE READING
Feilen som forandret alt
Teen FictionHanna var som en helt annen vanlig 17 åring. Hun hadde en familie som var glad i henne, mange venner, gode karakterer osv. Men alt dette skulle endre seg da hun en da blir kidnappet og havner i skikkelig trøbbel. Det blir spesielt ille når hun forel...
